Fikk plutselig litt motivasjon til å skrive litt igjen. Dvs, motivasjonen er der egentlig hele tiden, men tid og krefter er ikke like tilstede alltid.
Jeg har gjort en del tankearbeid i sommer. Har blitt en god del våkenetter når jeg stadig har hatt nye vikarer, men sånn er det bare. Det har resultert både i positive og ganske negative tanker. Og det skremmer meg. Jeg er ikke vant til at tankene tar en negativ retning.
Jeg velger å sette det på ”jeg er nok sliten”- kontoen. Lite søvn, stadig nye folk på natt, utskifting og opplæring av nytt personell begynner å ta litt gnisten fra meg. Tanker som, er det verdt det? Hvordan blir det å dra ut pluggen? Hvordan blir begravelsen? Kommer det noen i det hele tatt? Er salmene jeg har valgt ut de rette? Hvor blir grava mi? Etc etc. Skremmende, men kanskje også nødvendige tanker. For jeg har nemlig bestemt hvordan jeg vil begravelsen skal være.
Heldigvis har jeg to fantastiske unger og ei utrolig kone som kommer og ”forstyrrer” de u-påle tankene, hehe. Da glemmer jeg alt negativt for et par dager. Sivert har noen deilige tanker av og til, noe han deler velvillig med papsen:” Pappa? E må faktisk nødt å få en is, for dei sa på skolen at no er du LITT for heit i toppen, Sivert! ” :)
P
Takk for at du gjør dette. Skal ha det som høytlesning for mannen min som trenger å forstå at han ikke er alene med slike tanker.
SvarSlettTakk.
Hilsen Kari
Takk Pål.
SvarSlettTårene renner nedover kinna mine, slik dem alltid gjør når e leser det du skriver.
Ikke i bare fordi det er vondt å tenke på det du går gjennom, men også fordi e blir så utrolig stolt av innstillinga di, og at du takla livet og situasjonen på en slik måte som du faktisk gjør.
Av og til er du så dønn ærlig at det river i hjertet å lese det du skriver, men like vel så er det så godt å se at du på tross av sykdommen, likevel har humoren og snerten på plass ;) Du er akkurat den samme Pål som e huska fra da vi var ungdomma på fylla på Geileberga, med gulløl i sekken ;)
Du er en ekte helt Pål!
Klem fra Marianne
Hei. Dette var utruleg sterkt å lese. Hugsar deg som ein skikkelig humørspredar frå tida på lærarskulen. Utrulig flott gjort av deg å dele den tøffe historia di med alle. Er heilt sikkert til god hjelp og støtte for andre i liknande situasjon.Og det minner oss alle om at vi må ta vare på kvar einaste dag. Tusen takk Pål! Varme tankar til deg,kona og barna.Helsing Wenche Irèn
SvarSlettHei Pål! Jeg skulle ønske at du slapp all bekymring rundt det som har med tilrettelegging og hjelp. Det å stadig skulle få nye ansatte må ta fra deg mye unødvendig krefter! Det burde vært en selvfølge at du fikk ansatt de nattevaktene du trenger.
SvarSlettDet er så fint at du har kona og barna dine som gir deg doser med livsglede og små "gullkorn" i hverdagen. Jeg kjenner igjen dine opplevelser av de små detaljer og ord som kan redde en hel dag. Det er viktig å ha positive personer i livet sitt.
Jeg ønsker deg alt godt og håper du har stabil hjelp nå.
Klem fra Monica Solbjørg :-)
Hei.
SvarSlettSterk og "fasinerende" historie du har. Kom innpå denne bloggen da jeg søkte på gooogle. Er nyutdannet sykepleier som jobber med ALS pasienter. Håper du får skrivelysten din igjen snart!
Hei Pål. No veit eg ikkje lenger korleis det er med deg. Både du og Anne Marie er i tankane mine, men eg er ikkje den som har vore tett på dokke. Hugsar då eg leverte bilde til stova, at du fortalde om ei hand som var litt uvillig. Var vel starten det, på dette som du no går gjennom. Om eg ikkje er der i kvardagen, so sender eg masse varme tankar til deg og dine, og veit at veldig mange bryr seg om deg. Klem frå Marit
SvarSlettDenne kommentaren er rappa til eget bruk ;)
SvarSlett"E må faktisk nødt å få en is, for dei sa på skolen at no er du LITT for heit i toppen,"
Fantastisk !!!