Opptur!

Igår kveld var jeg Så heLdig å være invitert i et fantastisk og svært hageparty. Gamle skolevenninner arrangerte en vanvittig og flott fest! To av nattevaktene mine stilte opp som ledsagere, dermed bar det avgårde, godt polstret med ull-undertøy og forholdsvis tom blære.
Er alltid litt spent på reaksjonene til folk som jeg ikke har møtt siden jeg ble syk, spesielt i store folkemengder.  Noen er seg selv lik og "ser rett forbi" rullestolen og slangen gjennom halsen, andre blir litt mer reservert og vet ikke helt om de skal tørre møte blikket mitt, noe jeg har full respekt og forståelse for...

Men jeg skal være ærlig, det kan svi kraftig i sjela når folk møter blikket mitt et brøkdel av et sekund, oppdager at jeg har sett dem, for så å flytte blikket to grader vekk fra meg og late som de ikke så meg... Selv om jeg godt kan forstå, gjør det forferdelig vondt.

MEN :) jeg ble møtt med store smil, gode klemmer og kameratslige klapp på skulderen , mektig :) Det varmet utrolig godt. Hadde jeg kunnet snakke akkurat der og da hadde det bare blitt en mølje av superlativer i sammensurium.

Jeg hadde med pc'n og kunne få pratet litt med folk, selv om det ble en liten utfordring når det ble mørkere utover, da fungerer ikke Øyestyringa særlig godt, og jeg brukte meget lang tid på å "snakke".

Det ble servert helgrillet gris m m, drinker og live musikk fra en god og allsidig trubadur. Folk hygget seg med mat, prat, sang og diverse tildels vellykkede innsl

ag fra scena. En meget kjekk aften! Jeg fikk møte igjen mange gamle kjente og til og med noen nye, en virkelig vitamininnsprøytning og avveksling fra veggen i leiligheten :)

Takk til vertinnene for en fantastisk fest, og til alle som tok en prat! :)

- spesielt til "Leif" ;)



Lever lenge på denne kvelden!