Deltager - Å bli klødd med ei fjær, på feil plass...

Deltager - Å bli klødd med ei fjær, på feil plass...

Oslotur i April.

Da får jeg meg en ny Oslotur!
I forbindelse med at jeg skal holde et innlegg på Likemannstreff for ALS, arrangert av Alltid Litt Sterkere, tirsdag 21. April, kjører jeg åpent foredrag mandag 20. April på Plaza , når jeg først er i Oslo.

På samme måte som Osloturen i 2013, trenger jeg litt spenning på turen nedover Gudbrandsdalen. Derfor kjører vi foredrag samme dag som vi reiser fra Ålesund. Jeg har lagt inn litt mer slingringsmonn denne gangen, slik at reisefølget får innvilget tissepauser på turen. Det var antydninger til gule øyner da vi passerte Kløfta i 2013, og rakk foredraget med 34 minutter før tiden.

Jeg har leid Munch Salen på Radisson Plaza denne gangen. Håper på full sal så jeg slipper å stå i "oppvasken" for å betale for lokalene. Det kunne blitt en langdryg affære siden armene mine er over gjennomsnittet slappe.
Det skal bli godt å komme back on the road again. Skal bli kjekt å treffe kjentfolk som bør på Østlandet. Eneste skår i gleden er at jeg skulle så gjerne hatt anledning til å snakke med alle sammen. Jeg har hatt noen drømmer om nettene siste ukene. Der har jeg hatt en trylle-mixtur som gjør at jeg kan snakke igjen. Den varer kun fem-seks minutter om gangen. Det er jo litt synd sånn i utgangspunktet, men kanskje like greit for de jeg snakker med og til, for jeg prater non-stop og i et vanvittig tempo. Folk i drømmene har blitt snurt og bare gått derifra, de kommer jo ikke til ordet. Jeg roper at jeg har sju år med opphopet som skal ut...
Jeg oppdager plutselig at jeg selvfølgelig sitter naken i stolen. En ørliten bieffekt av trylle-mixturen...

Billetter til foredraget kan kjøpes her.

Mandag 20. April, kl. 20.00

Munch Salen på Radisson Plaza.

Inngang 160,-

- dørene åpner 19.30   

Oslotur i april?

Det ligger an til at jeg får meg en Oslotur 20. - 21. april i forbindelse med at jeg skal delta på Likemannstreff 2015, arrangert av Alltid Litt Sterkere. Det er ikke 100 % avklart ennå, men 99,2 % sikkert. Jeg gleder meg enormt til å treffe "kolleger", forskere og andre som brenner for ALS-saken. Tema denne gangen er livskvalitet og nyheter fra ALS-forskning.

I den forbindelse tenkte jeg å tilby et foredrag for en utdanningsinstitusjon eller helseinstitusjon siden jeg har måtte takket nei  til flere henvendelser fra sona Oslo siste halvår. Jeg har ledig tid på tirsdag 21. april fra 10.00 til 15.00. Foredraget "Å bli klødd med ei fjær, på feil plass", tar ca 60 minutter.
Er det noen som er interessert kan de kontakte meg på Pal.Eikrem@gmail.com Gjerne tipse utdanningsinstitusjoner eller helseinstitusjoner du tror kan være interesserte.
- Det ser ikke ut til at det blir tid til åpent foredrag denne gangen.

Dokumentarportrett

Norske Helter 2014 

Foredrag, Å bli klødd med ei fjær... Molde

Da er man igang igjen!

Velkommen Molde!  

Quality Hotel Alexandra, Molde

Tirsdag 21. okt. kl. 1900

Inngang 150,-/student: 100,- (NB! Ikke kort)

Billettsalg i døra fra kl. 1800

Tour 2014, et lite reisebrev.

Mandag.

Startet med frokost 0706, og var ferdig 0711. Store deler hadde jentene pakka dagene i forveien, dermed var det forholdsvis raskt å få resterende ut i bilen og takboksa. Vi startet å kjøre 0838, og rakk ferga fra SolEvågen 0855, med knapp margin.

Storfjorden, fra ferga

Vi plukka opp Finn i Volda og satte stø kurs for Førde, og det første av tre foredrag.

 

Vi fikk se vill og vakker Vestlandsnatur på sitt beste. Sol fra skyfri himmel og blikkstille grønne fjorder, hvor snødekte fjelltopper speila seg.





Fornøyd reiseleder.

Vel fremme på Høgskulen i Sogn og Fjordane slo sommervarmen mot oss når vi åpna bildørene. Etter litt om og men, fant vi auditoriet. Det ble en både glovarm og trang opplevelse for oss og studentene.

Høgskulen i S&F

Et fullstappa auditorie med minimal lufting ble en liten prøvelse, men det gikk. Studentene skal ha skryt for at de klarte å holde fokus i det varme rommet. Når noen var på vei til å smådubbe, satte jeg Marlon Brando-gliset i dem, problem solved.  



Ole H, Oddne, Espen, Britt, Veronika, Anders, Kari,
 Martine og Kristine

Etter foredraget bar det rett på hotellet for litt hvilemodus før foredrag på Quality Førde Hotell om kveden. Note to self: Ha på solbriller i bilen når det er sol, uansett hvor vakker naturen er, så slipper jeg å møte publikum med rødsprengte øyne. Jeg holdt jo på å se meg ihjel på vei tedover.

Godt besøk på foredraget. Møtte både slekt og gamle kjente. Kjekt med så positive tilbakemeldinger, både på Høgskulen og hotellet! Må benytte anledninga til å takke Anders og resten av slekta for hjelpa med å fikse lokaler, PR i forkant og hjelp før og under arrangementet. Suverent!

Foredrag Førde

Og takk for lånet av personheis fra Hjelpemiddelsentralen i Førde, så jeg kom meg trygt i seng om kvelden.

Jeg hadde skrevet "Party, 2200-0400" i programmet for turen, men varmen og turen hadde tappa meg/oss litt for krefter, og vi skulle jo tidlig avgårde til Bergen neste morgen. Det ble senga 0118 istedenfor 0400. Det tror jeg var lurt.

Tirsdag.

Litt mer moderat enn mandagen, og vi kom oss avgårde litt etter skjema. Men hva er det med hotell og pisslunka vann? Er jo nødt å koke vann i vannkoker'n for å få temperaturen opp tilnærma min standard. Vask og barbering i kaldt vann fikk jeg nok av under førstegangstjenesten. 

Det er en vesentlig forskjell på å kjøre til Oslo enn Bergen fra Ålesund. Langt mer svinger, humper, høler og ferister på vestlandsveiene. Når man sitter fastspent i rullestolen, kjenner man alle høler og humper særdeles godt. Med et pannebånd som skal holde hodet på plass, ikke det at det er fare for å falle av altså, blir det ekstra merkbart når hjula treffer små ujevnheter. Gratis fysioterapi og tannregulering der altså.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg savner å kunne vri hodet og kikke nøyere på det vi passerer, istedenfor å kun se rett frem, som et fastspent dashbord-kamera. 

Turen til Bergen gikk etter planen, helt til vi kom til sentrum. Er ikke enkelt å finne parkeringsplass stor nok til å lesse av en rullestol, pikkpakk til fire personer og diverse utstyr til meg når hotellet ikke ligger rett inntil ei sterkt trafikkert gate og kvartal, med all stans forbudt. Det ble et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet, før vi fikk ideen om at noen kunne hoppe av og spørre i hotellresepsjonen om de hadde en plass vi kunne parkere mens vi lossa av. Det ble ytterligere et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet mens vi venta på beskjed fra hotellresepsjonen. Jeg streva med å holde munnen lukka slik at tennene mine ikke skulle havne på gulvet. Ikke det at jeg trenger tenner til å tygge biff, burger, kjøttkaker, fisk, reker, karbonader, krabber, tyggis, sjokolade, potetgull, kaker, gulrot, eple, brødskiver, pizza,... Oisann, ble visst revet litt med her! Men jeg trenger de til å gnisse for å få hjelp, pluss at mellomrommet mellom fortennene gjør at jeg innbiller meg at jeg er grrrrådig flink å synge(les. Kurt). Vel, etter sjette runde rundt kvartalet slutta jeg å telle.

 Plutselig ble det ei åpning i ei lastesone, og vi blinka inn. Selvfølgelig kom det ei kjerring fra ISS og smatt inn når vi var rygga halvveis inn, til tross for at ei av jentene sto utenfor og dirigerte. "Baré fem minotter", bedyra ho. Det må ha vært fem østeuropeiske minotter.... Hadde jeg kunne snakka og gått selv, hadde jeg tatt ei real skli-tackling og trykt klokka inn i kjeften på ho når ho kom tilbake, samtidig med at jeg sang Nystemten av full hals i øret på ho.... Er ikke måte på hvor tøff i trynet jeg er når jeg sitter fastspent i rullestolen ;)

Lang historie kort, vi fikk lossa av og kom omsider opp på rommet, etter litt sightseeing og diverse heisbytter rundt i hotellgangene. "Morgenstemning" var navnet på suita. Eller junior-suita for å være korrekt. Den var godt forsynt med skråtak, ett lite takvindu og hadde ei, hold deg fast, RUND seng! 

 

HMS, ka d e for nåkke???

Det skapte en del utfordringa når jeg skulle over i senga med personheis siden det ikke var åpning under senga, men ingenting er umulig når vi legger HMS litt til sides.

Oddmund på besøk.

Om ettermiddagen kom Oddmund på besøk. Vi har ikke hatt kontakt på over tjue år, men fant raskt tilbake til gamle røverhistorier fra barne-, og ungdomsskolen. Jeg må vel innrømme at jeg har vært en liten "godsinnet" rakker... The stories I could've told... Kremt, tilbake til reisebrevet!

Petter, Nina, Camilla og Tom på besøk.

Om kvelden fikk jeg besøk av kusine Nina og fetter Tom og Petter, samt Nina sin datter Camilla med sin lille sjarmør. Det var veldig kjekt. Fikk snakka og oppdatert litt på familien. Ei lita øl i sonden spanderte jeg på meg også, uten at jeg begynte å snøvle eller synge særlig av den grunn.

Ble ikke så sein kveld i seng denne kvelden heller, måtte jo legge inn litt god tid for å komme meg over fra stolen til "elskovsredet" av ei seng :) Det ble ei natt med akrobatiske øvelsa når nattevakta skulle snu meg, siden det var umulig å stå ved siden av senga, men måtte krype opp i senga. Jeg sov likevel må som en stein :)

Onsdag

Startet med frokost i senga klokka 0800. Vi gikk på sightseeing og shopping i sentrum. Sivert ønsket seg Converse og Ingrid minnekort til nyinnkjøpt kamera. Papsen var ikke vanskelig å be. Jommen spanderte jeg ikke Converse på meg selv også.

Sko til han som går så mye...

Regnet ut at det var ca. ni år siden jeg hadde handla sko selv. Jeg sliter jo ikke ut skoene jeg har. Nå snakker vi ikke mer om shopping og sko, vil jo nødig ha stempel som rosablogger.

Inognito

En liten matbit på Fisketorget blant italienske og japanske turister ble det også tid til på gjengen, før jeg måtte tilbake til hotellet for å lade batteria til foredraget.

1730 dro vi fra hotellet med kurs for Hotell Terminus. Foredraget skulle starte 19, men erfaringsmessig trenger vi godt med tid for å få meg på plass. Ingen rød løper ventet på Pål'n, men ble profesjonelt og effektivt geleida inn gjennom garasjen/varemottak, inn i ei litt skrekkfilm-aktig vareheis, gjennom kjøkkenet og til slutt inn i salen. Noen ville kanskje ropt diskriminering av bevegelseshemmede osv., men alle vet jo at alle store stjerner blir smuglet inn bakveien for å unngå trengselen av hylende fans.

Etter litt tekniske problemer med bilde og lyd fra Mac til kanon og lydanlegg, som fikk frem svetteperler og blodårer i panna til Finn, begynte salen fylles med folk. Vi, dvs. jentene og fetter Petter måtte stadig fylle på med stoler, samtidig med at temperaturen i salen nærmet seg badstutemp. God utetemperatur og fullpakka sal var mer enn lufteanlegget beherska.  1907 kom vi i gang. 


Foredrag Bergen

Utrolig kjekt å se så mange kjentfolk blant publikum. Søskenbarn med følge, onkelunger, ungdomsvenner (og ungdomsromanser), studievenner, militærkompiser, bekjente av mamma og pappa og facebook-bekjente. Selv om dette var foredrag nr. 29, er det alltid enkelte punkt i manus som går rett i hjertet på meg. Dette blir alltid forsterka når det er kjentfolk blant publikum, så også denne gangen. Jeg felte noen tårer.



Berit, Camilla, Andre, Maria, Heine,
Svenn og Birgitte.

Etter endt foredrag, litt fotografering og ørliten prat med en del folk, bar det tilbake til hotellet. Via samme bakveien selvfølgelig, iført mørke anonyme solbriller, så klart. Jeg var meget fornøyd med forkledninga, det for heller være at jeg glemte at respirator og rullestol muligens ville avsløre meg når jeg dersom jeg eventuelt skulle møte hylende fans på veien.

Blir litt utlada etter foredrag, det var derfor godt å slenge "beina på bordet" på rommet etterpå. Må her få lov til å takke fetter Petter for organisering av lokalet på Terminus, samt billettsalg sammen med Kirsten, og alle andre som har tapetsert Bergen med plakater og drevet PR.

Til tross for at det sto Party til 0400 i programmet for turen, var jeg for sliten til å gjennomføre. Ble derfor chilling på rommet, og litt besvarelse på hyggelige meldinger på sms, e-post og facebook. I seng ca. 0200, og sov som en stein! 

Torsdag.

E39

Avreise var satt til 1000, og vi kom oss avgårde ca. 1103. Litt gråvær i forhold til foregående dagene, men det var i grunn deilig når alle var litt slitne etter fire dager på reisefot. 

Returen gikk radig, og jeg var på plass i leiligheta litt før sju, godt sliten og meget fornøyd. En fantastisk tur med dyktige og blide folk i reisefølget!

 Takk for turen, folkens! 

Foredrag 23/4 på Sula

Jeg har lovet en del folk å informere om neste foredrag i Ålesund-området, og here comes.

Onsdag 23.april kl. 1930, i Sula Frikirke i Langevåg. Gratis inngang.  

Det er Sula Frikirke, i forbindelse med Suladagane, som arrangerer.

 

 VELKOMMEN!
 

Å Vestland, Velstand!

Da har jeg fått endelig "go" for ny foredragstur. Tre pleiere har sagt seg villig til å være med. "Stemma" mi, han Finn, er også klar.

Denne gangen går turen til Førde og Bergen, 2. -5.juni.  I Førde skal vi ha foredrag for sykepleiestudenter mandag 2.juni på dagtid, og åpent foredrag for allmuen på Quality Hotel Førde om kvelden. I Bergen venter jeg på svar fra utvalgte avdelinger på Haukeland. Jeg har tilbudt å komme til tre høgskoler med helse og omsorgsutdanning, men de hadde ikke tid til å ta imot besøk. Vi kjører åpent foredrag for allmuen på Grand Terminus, onsdag 4.juni. (billetter på www.deltager.no/eikrem fra idag).

Takket være den sjenerøse økonomiske støtten jeg fikk til Osloturen i fjor, kan vi legge ut på ny tur i år. Det er fantastisk deilig å komme seg på tur, det gir både energi og mye moro. Dessuten føler jeg at jeg gir noe tilbake ved å spre mine erfaringer til fagpersonell og folk flest.
Det skal også bli grådig kjekt å treffe slekta, venner og bekjente.

I motsetning til Osloturen i september i fjor, hvor alt var nytt og ukjent, har vi mer senkede skuldrer og er langt mindre nervøse. Som jeg har skrevet tidligere, gikk Osloturen uten problemer og uventede hendelser.  En del praktiske utfordringer, som for eksempel  altfor myke hotellputer og lave hotellsenger, har vi tatt lærdom fra dette og tar med egen pute og noe til å heve senga med.

Jeg er godt i gang med å skrive pakkeliste og tidsskjema for turen. Det gjelder å være tidlig ute, for det blir en hektisk vår med konfirmasjon i mai.
Det gledes! Sissel skal akkompagnere oss på anlegget nedover.

 Å Vestland, Vestland!
Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Irrelevans og relevans

Lenge siden jeg har blogget nå. Jeg har jo tross alt ikke like viktige emner å meddele som rosa-bloggerne, eller i hvertfall ikke like stort behov for å øse av min enorme kompetanse om fashion, sminke, fitness, slanking etter fødsel eller om egen sko-mani. Jeg er for det første likegyldig til fashion av natur, bruker minimalt med sminke, mindre disponert for ekstrem fitness-trening, har ikke (det jeg vet) gått svanger og gjennomført en fødsel eller slitt ut særlig mange skopar siste fem årene, faktisk ingen som har touchet gulvet.
Jeg er imponert over hvor mye tid som blir brukt på, for meg, totalt irrelevante emner, og ikke minst at de blir slukt rått av de som leser rosa-blogger. Ja, jeg HAR lest et par av de. Totalt irrelevant for meg, men forhåpentlig nyttig for andre. Jeg ble bare irritert, og nikket ikke gjenkjennende til noe av det... Puh, jeg har heldigvis noe av maskuliteten intakt ennå, selv om jeg må innrømme at jeg bruker peeling i ansiktet hver dusje-tirsdag. Jeg kunne jo prøve å argumentere med at det er pga at jeg sitter mye i ro, og aldri får gnidd eller klødd vekk døde hudceller mellom hver dusje-tirsdag, men det er nytteløst i en maskulin setting... Ja, ja, neste blogg tar jeg for meg frisørtimene mine, og de enorme økonomiske utgifter de påfører meg.

Det har ellers vært en trist seinhøst og en annerledes og tom jul og starten på nytt år.  Mamma døde i slutten av november, etter litt inn og ut av sykehus etter fjerning av kreft i tjuktarmen. Hun sovnet stille inn, med pappa og Hildegunn ved sin side. Et lykkelig og langt liv som lam og uten tale var over. Selv om det er forferdelig trist at hun er borte, får trøsten være at hun sannsynligvis synger og danser en eller annen plass, og følger med oss.
Jeg er bare så imponert og full av respekt for den dama! Etter bare seks år som lam og uten tale, forstår jeg først nå hvilken kamp hun har kjempet. Jeg har tross alt en øyestyrt pc som hjelper meg til å få ytret omtrent alt jeg har behov for. Hun kommuniserte ved at noen leste på munnen hennes.  Hun hadde en umåtelig god tålmodighet, hun ga seg aldri før hun hadde fått sagt det hun ville, selv om den som leste på munnen hennes var på bærtur lenge. Jeg tror ikke noen aner hvordan det oppleves å miste talen, før man selv er i den situasjonen.


Mamma og meg, 1971

Mamma viste meg at det var mulig å ha en fullverdig funksjon som mamma gjennom førti år, tross sykdommen. Dette har utvilsomt gjort valget mitt om å fortsette livet med respirator mye lettere, for ikke å si helt avgjørende.

Takk for du viste at det er fullt mulig.

Et lite reisebrev

Jepp, da har jeg så smått landa etter turnéen til Oslo. Fy flate, det var utrolig deilig å bytte ut de fire veggene i stua med annen utsikt noen dager! Godt med nye synsinntrykk, og ganske sikkert duften av en liten storby (jeg kan ikke lukte med nesen, kanylen slipper ikke gjennom luft til hals og nese...).

Onsdag gikk bilturen forbausende lettvint og raskt nedover til Oslo, for min del. Var jo litt spent på hvordan jeg skulle takle en biltur på 8 timer, med suging av spytt og slim, mating gjennom sonde og bruk av øyepeiketavle i 80-100 km/t nedover Gudbrandsdalen. Heldigvis dyktige og fleksible damer bak i bilen med meg. Alt gikk smertefritt.

Jeg var litt usikker på om vi kom til å rekke foredraget vi skulle holde samme kveld som vi dro fra Ålesund. Planen var å ha avgang 0900. Som alltid går det litt ekstra tid å få meg i bilen, samt at NRK gjerne ville ha noen bilder av avreisen. Vi kom oss ikke avgårde før nærmere 10.

Jeg har ikke synlig klokke jeg kan følge med på i bilen. Dermed hadde jeg ikke kontroll hvor lang tid vi brukte på den første etappen til Dombås. Damene fikk derfor tissepause-forbud inntil vi kom dit. Jeg kunne ikke risikere å komme forseint til de 180 som ventet på oss i Oslo kl. 1930. Jeg hadde beregnet god margin, med tanke på uventede veiarbeider, komplikasjoner med bilen, respirator og eller slim-suget. Likevel hadde vi ikke tid til uvesentligheter som tissepauser. Damene fikk tilbud om å ha med ei tissebøtte i bilen, men de avslo.

Finn fant heldigvis frem gps'n etter den lynraske tissepausa på Dombås. Da kunne jeg følge med på klokka, fart, distanse og estimert tid for ankomst Oslo. Da senket jeg skuldrene, som av fysiske årsaker aldri var hevet, og lette litt på tissepause-forbudet på den videre turen nedover.  

Vi ankom Royal Christiania kl. 1734, og hadde derfor tid til å sjelden sjekke inn, og sette fra oss mesteparten av bagasjen.  Vi kjørte deretter til Akershus Festning, og Ridehuset. Jeg hadde bare sett bilder av lokalene på nettet, så jeg var spent på størrelsen og osv. Lokalet var både staselig og glimrende på alle måter. Stor takk til Stein og Roar, tidligere instruktører og kolleger fra Forsvaret, som organiserte slik at jeg fikk leid Ridehuset.

Det var spennende minutter før vi åpnet døra. Morten-bror og Rune G. ordnet billettering i døra, og det begynte å sive inn med folk en halvtime før showtime. NRK-teamet som hadde filmet avreisen, var på plass i Ridehuset også.



Ridehuset 11/11-13

Jeg visste, utfra forhåndssalget på nettet, at det kom veldig mange kjentfolk.  Det var likevel både spennende og litt følelsesladd å se amfiet fylles.

 



Ridehuset, fetter Terje hilser på.

 

 

Kusiner, fetter, onkel, svigerinne, nevø, kompiser og venninner fra Ålesund, studievenner fra tiden i Volda, kompiser fra Forsvaret, bekjente og ukjente. Det var både herlig og ærbødig.

Skulle bare så inderlig hatt muligheten for og slått av en uformell prat med alle, og gitt vekk noen gode bamseklemma. Spesielt etterpå, når folk sto tålmodig i kø for å hilse på. Jeg fikk forresten noen gode klemma da :) Ekstra kjekt at onkel Lauritz hadde kom. Det satte jeg utrolig pris på. Ikke at jeg ikke satte pris på resten altså! 

Ridehuset.
Foto: M. Sørevik, Tobii Norge

Etter vel overstått autografskriving vendte vi nesen mot hotellet, god og slitne. Flott og romslig hotell Anders-nevø hadde ordna for oss. Parkering rett utenfor hotellet, og rullestolvennlig på alle måter. Jeg fikk et stort rom, med plass til utstyr, rullestol og til å ta imot eventuelt besøk.

Jeg gikk (bare skryt,jeg  kan jo ikke gå...) forholdsvis tidlig til køys, full av gode og mektige inntrykk. Ny dag og nytt foredrag torsdag.

Jeg sov overraskende godt i uvant seng. Vi hadde heldigvis tatt med overmadrassa mi, slik at jeg lå nok mykt til at knoklene mine ikke ble altfor irritert. Det var verre for pleierne, som nærmest måtte stå på kne når de skulle snu og stelle meg. Note to self: På neste tur tar vi med egen pute og sengeforhøyer.

Torsdag var det foredrag for Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

HiOA, Ergoterapistudentenes forening

Til tross for massiv masing på e-post fra meg, var det kun Ergoterapistudentenes forening som takket ja. Men desto mer intimt, og mulighet for litt spørsmål i etterkant. Vi fant frem til rett bygning, takket være gps'n til Sjåfør-Finn. Vi ble møtt utenfor av representanter fra Ergoterapistudentenes forening, som geleidet oss fint på plass. 84 studenter og lærere utgjorde publikum. Finn fremførte like stødig som alltid. Betryggende å ha han til den jobben.

 
Istedenfor å fyke til nye foredrag den dagen, ble det retur til hotellet. Pleierne, Anne Marie og Finn fikk anledning til å shoppe og treffe litt familie mens jeg kom meg på nett igjen. Fikk besvart en liten del av tilbakemeldinger fra onsdagen og fra Ergoterapistudentenes forening.

 

 

Natt til fredag den 13.(!) ble noe i overkant spennende. Klokka 03 gikk brannalarmen! Anne Marie hadde nattevakt, og ble naturlig nok en smule stressa og panisk. Hun hadde nemlig en lam mann i respirator som skulle fraktes sju etasjer ned, i trappene! Det var full evakuering, alarmen gikk ustanselig og en stemme over høyttaleranlegget formanet alle om å gå ut, og om å bruke trappene siden heisene kobles ut ved brannalarm. Heldigvis kom Eva, Kari-Anne og Finn raskt på banen, og fikk opprettet telefonisk kontakt med resepsjonen og brannvesenet. Kari-Anne gikk også ned og ut, slik at vi hadde formell kontakt med brannvesenet og fikk forklart situasjonen angående meg. Finn gikk rolig rundt og filmet med iphone, jeg lå i senga og bare gliste og Anne Marie var sint-redd. Etter ca. 10 minutter fikk vi beskjed om at jeg bare skulle avvente med å starte evakuering, brannvesenet hadde kontroll og var klar over hvor jeg befant meg. Og ikke lang tid etter fikk vi vite at det var falsk alarm, og stemmen på høyttaleranlegget tok natta.

Det hadde ikke vært en enkel affære å få meg ned trappene. Jeg måtte kanskje blitt dratt eller båret på overmadrassa, med respirator og slim-suget på slep. Ser for meg at jeg hadde blitt heftig mørbanka okke som.

Jeg sovnet raskt etter at alt oppstyret hadde roet seg, vi skulle jo til Fredrikstad fredag, med avreise seinest 0932. 

Jeg hadde gledet meg spesielt til å komme til Fredrikstad. Jeg hadde deler av førstegangstjenesten min i Gamlebyen. Det var min gamle kullsjef fra sersjantkurset, Hans Petter, som organiserte besøket mitt denne fredagen, i form av rådmann i Våler kommune.  Jeg jobbet også som instruktør på rekruttskolen året etter. Videre hadde jeg fått signaler om at et par tidligere kolleger også skulle komme, med mulighet for en liten mimretur i Norges vakreste militærleir. Ikke mange leirer som kunne skilte med Peppe's, vinmonopol, sivilt postkontor, restauranter og bakeri i en vakker liten festningsby.

Vi kom oss avgårde 0942, og satte kurs sørover på E6 retning Fredrikstad og Lisleby samfunnshus. Finn fant plutselig 6.-giret på Vitoen, slik at tapt tid ble raskt gjenvunnet. Vi kom frem i god tid, og det var ikke så dumt. Samfunnshuset hadde ikke lydkabel til projektoren, så vi famlet i nærmere tre kvarter. Hell i uhell har Fredrikstad kommune økonomisk krise, slik at det var kun en brøkdel som fikk fri for å høre foredraget.



Samfunnshuset, Lisleby

Dermed kunne vi, litt på overtid, flytte foredraget til et undervisningsrom i samme bygget. I tillegg til kommunalt ansatte fra Fredrikstad og Våler kommune, kom et par tidligere kompiser og kolleger fra Forsvaret, og en ungdomskamerat av fatter'n. Det var litt spesielt og emosjonelt å møte kollegene igjen, etter at vi hadde jobbet sammen for over 20 år siden. Likevel satt kommentarene like løst og slagferdig som i gamle dager.

TS Fondevik og NK Eikrem

Etter foredraget takket Torbjørn-troppsjef for laget, og hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef ble med tur-teamet mitt til Gamlebyen.

Vi parkerte utenfor vollane, og startet med å gå (humpe på grov brostein med små rullestolhjul!) under vaktbua/kakebua. Hans Petter-kullsjef foreslo heldigvis at vi burde navigere opp på vollane istedenfor, for der var grusbelagt sti.

Det var fantastisk kjekt å se igjen Gamlebyen! Jeg hadde så mye jeg ville fortelle til Tur-teamet mitt, men det tok heldigvis Hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef seg elegant av, og med langt høyere detaljkunnskap om Gamlebyen enn jeg kunne fortalt. 


Atle og Hans Petter guider



Befalskolen for Lett Luftvernartilleri

Det ble en god times tur ned memory lane. Takk til Atle og Hans Petter som tok seg tid i solskinnet.

Gamlebyen, Fredrikstad

Vi avsluttet besøket med en matbit på utekafé i Gamlebyen før vi reiste til Oslo igjen. Det var spesielt å få se Gamlebyen, vollane og Fredrikstad igjen. Det hadde jeg ikke håp om å oppleve.

Vel tilbake på hotellet gjorde jeg meg og suiten klar for kompisinnrykk. Jeg hadde invitert et par kompiser på snacks og øl. Jørn-bandkompis og hans Linda kom en snartur innom før han måtte på jobb. Gjorde utrolig godt å få møte han, og Linda også. Seinere kom Rune-bandkompis og Petter-studentkompis. Det ble litt røling og gamle historier. Godt å være i godt selskap igjen.  Skulle bare kunne ha snakka med egen stemme, og i samme tempo som før 2006. Brenner inne med hundrevis av kommentarer, blødmer og historier... Uansett, gjorde som sagt godt å være sammen igjen. Takk for laget, gutta! 

Lørdag formiddag tok Andreas-studentkompis kontakt. Han, og lille skjønne Johanne, kom opp på hotellrommet og slo av en prat. Han inviterte oss på en liten tour på NRK. Vi tok gledelig imot tilbudet, og hadde privat guidet tur. Nice :) Fikk sett at TV er ganske mye synsbedrag, men imponerende high-tec og krever god planlegging og timing.

NRK, Lindmo-studio

Nå kan Almaas, Dyrhaug, Lindmo og Pål Gordon skryte av å ha vært i samme studio som selveste Pål Eikrem!

Ræsturang.
Alle bortsett fra en fikk nyte god mat og god drikke ;)

Etter å ha levert Andreas trygt hjem, møttes alle i reisefølget mitt til felles måltid på ræsturang, før vi gikk på hotellet for en rolig aften.

Der kikket vi på Lørdagsrevyen, som var litt ekstra interessant denne lørdagen. Det var en respektabel reportasje av en umåtelig pen type. Takk til Marit-journalist og Per-fotograf for at dere ikke laget et "peikefinger-innslag", men et rettferdig og objektivt bilde av situasjonen.
 Ikke for å skryte, men det ryktes at reportasjen "min" skvisa ut en nyvalgt Erna som lørdagsgjest!

De påfølgende timene eksploderte facebook-kontoen, e-posten og sms'n min med tilbakemeldinger, hilsener, godord, lovord, tilbud om healing, fjernhealing, frelsing, intervju fra alle mulige medier og tilbud fra tv-serier. Folk gikk bananas, og 99,99% meget positive og veldig hyggelige. Jeg ble tatt totalt på senga. Det var overveldende og overraskende! Jeg ble både ærbødig og ydmyk. Sterk opplevelse. Sms'ene fortsatte å komme gjennom natten, jeg måtte slå av mobilen for å få nattero. Jeg har begynt å svare på alle meldingene, sms'ene og e-postene, men er ikke ferdig på lenge ennå. Det går jo ikke så raskt når jeg skal skrive, men alle skal få svar etter hvert.

Søndag var det retur til Ålesund. Vi kom oss rimelig tidlig avgårde. Finn ville ikke overlate sjåførsete til noen av damene på hjemreisen heller. Stoler ikke på kvinner bak rattet ;)

Turen for opp igjen gikk like fint som turen nedover. Vi kom hjem kl. 1937, godt slitne, men lykkelig og letta.

En fantastisk tur! Takk for turen og hjelpa Eva, Kari-Anne, Finn og Anne Marie . Dere aner ikke hva dette har betydd!

- og takk til alle bidragsytere! Jeg har faktisk råd til ny tur til sommeren også :)

Forts. Roadtrip 2013

Da er jeg godt bemidlet, takket være støtteaksjonen, til å reise uten økonomiske bekymringer til Oslo. Jeg må få takke alle som har bidratt!
En artig illustrasjon av progresjonen av støtteaksjonen



12/8 "Fabelaktig respons på dugnaden/kronerullingen/crowdfundingen slik at Pål får anledning til å holde foredrag i Oslo!!!
Det er til nå kommet inn rundt 7000 på kontoen, noe som betyr at Pål Eikrem og hans reisefølge i hvert fall har passert Åndalsnes og er kommet et godt stykke oppe i Romsdalen."
 




13/8 Dette går strake veien til Oslo. Utrolige 16.000 kroner er kommet inn til Pål sin roadtrip med foredrag. Det betyr at Pål og reisefølget nå passerer Sinclair - Kvam.



14/8 Pål er kommet helt frem!
Vi er rimelig trygge på at Pål Eikrem nå er finansiert helt til Oslo! Med det som er på kontoen og det som er lovet har vi nå passert målet. Tusen tusen takk til alle som har bidratt - dere er supre!!
Det er bare å glede seg til oppdateringene fra turen!!

Mest sannsynlig vil det nå til og med bli penger til overs. Dette putter nå Pål inn i reisekassa slik at han senere kan ta risikoen på å leie et lokale + reise/opphold i en fremmed by (hvis han får med seg hele reisefølget sitt etc etc). Han har allerede flere forespørsler. Alternativ går dette til ALS forskning.

Men igjen - TUSEN TAKK



Foreløpig er det kun Våler og Fredrikstad kommune som har bekreftet foredrag. HiOA har ikke svart på henvendelsene mine, som ble sendt i juni. Skuffende.
Jeg jobber nå med finpuss av manuset til de forskjellige jobbene. Litt lokale tilpasninger må til. Skal bli spennende å møte mange kjente på onsdagen i Oslo og gamle kriger-kolleger i Fredrikstad på fredag. Tida er bare så altfor kort, og jeg "snakker" så vanvittig sakte. Samtidig har jeg så mye på hjertet når jeg møter kjentfolk... Kanskje jeg kan forklare litt her hvordan jeg "svarer" JA og NEI med øynene og ansiktet. Så lenge man stiller meg spørsmål jeg kan svare ja og nei på, går det egentlig forbausende bra.

JA = Hever øyebryna.
NEI = Kniper øynene sammen med hele ansiktet, kanskje litt mer synlig på venstre siden.
- stiller man et dobbeltspørsmål, eller et "eller"-spørsmål, flirer jeg bare, og du blir flau/skjemmes. Men så lenge jeg har den øyestyrte pc'n foran meg, kan vi snakke normalt, om enn med litt redusert tempo.

forts. flg.