Et lite reisebrev

Jepp, da har jeg så smått landa etter turnéen til Oslo. Fy flate, det var utrolig deilig å bytte ut de fire veggene i stua med annen utsikt noen dager! Godt med nye synsinntrykk, og ganske sikkert duften av en liten storby (jeg kan ikke lukte med nesen, kanylen slipper ikke gjennom luft til hals og nese...).

Onsdag gikk bilturen forbausende lettvint og raskt nedover til Oslo, for min del. Var jo litt spent på hvordan jeg skulle takle en biltur på 8 timer, med suging av spytt og slim, mating gjennom sonde og bruk av øyepeiketavle i 80-100 km/t nedover Gudbrandsdalen. Heldigvis dyktige og fleksible damer bak i bilen med meg. Alt gikk smertefritt.

Jeg var litt usikker på om vi kom til å rekke foredraget vi skulle holde samme kveld som vi dro fra Ålesund. Planen var å ha avgang 0900. Som alltid går det litt ekstra tid å få meg i bilen, samt at NRK gjerne ville ha noen bilder av avreisen. Vi kom oss ikke avgårde før nærmere 10.

Jeg har ikke synlig klokke jeg kan følge med på i bilen. Dermed hadde jeg ikke kontroll hvor lang tid vi brukte på den første etappen til Dombås. Damene fikk derfor tissepause-forbud inntil vi kom dit. Jeg kunne ikke risikere å komme forseint til de 180 som ventet på oss i Oslo kl. 1930. Jeg hadde beregnet god margin, med tanke på uventede veiarbeider, komplikasjoner med bilen, respirator og eller slim-suget. Likevel hadde vi ikke tid til uvesentligheter som tissepauser. Damene fikk tilbud om å ha med ei tissebøtte i bilen, men de avslo.

Finn fant heldigvis frem gps'n etter den lynraske tissepausa på Dombås. Da kunne jeg følge med på klokka, fart, distanse og estimert tid for ankomst Oslo. Da senket jeg skuldrene, som av fysiske årsaker aldri var hevet, og lette litt på tissepause-forbudet på den videre turen nedover.  

Vi ankom Royal Christiania kl. 1734, og hadde derfor tid til å sjelden sjekke inn, og sette fra oss mesteparten av bagasjen.  Vi kjørte deretter til Akershus Festning, og Ridehuset. Jeg hadde bare sett bilder av lokalene på nettet, så jeg var spent på størrelsen og osv. Lokalet var både staselig og glimrende på alle måter. Stor takk til Stein og Roar, tidligere instruktører og kolleger fra Forsvaret, som organiserte slik at jeg fikk leid Ridehuset.

Det var spennende minutter før vi åpnet døra. Morten-bror og Rune G. ordnet billettering i døra, og det begynte å sive inn med folk en halvtime før showtime. NRK-teamet som hadde filmet avreisen, var på plass i Ridehuset også.



Ridehuset 11/11-13

Jeg visste, utfra forhåndssalget på nettet, at det kom veldig mange kjentfolk.  Det var likevel både spennende og litt følelsesladd å se amfiet fylles.

 



Ridehuset, fetter Terje hilser på.

 

 

Kusiner, fetter, onkel, svigerinne, nevø, kompiser og venninner fra Ålesund, studievenner fra tiden i Volda, kompiser fra Forsvaret, bekjente og ukjente. Det var både herlig og ærbødig.

Skulle bare så inderlig hatt muligheten for og slått av en uformell prat med alle, og gitt vekk noen gode bamseklemma. Spesielt etterpå, når folk sto tålmodig i kø for å hilse på. Jeg fikk forresten noen gode klemma da :) Ekstra kjekt at onkel Lauritz hadde kom. Det satte jeg utrolig pris på. Ikke at jeg ikke satte pris på resten altså! 

Ridehuset.
Foto: M. Sørevik, Tobii Norge

Etter vel overstått autografskriving vendte vi nesen mot hotellet, god og slitne. Flott og romslig hotell Anders-nevø hadde ordna for oss. Parkering rett utenfor hotellet, og rullestolvennlig på alle måter. Jeg fikk et stort rom, med plass til utstyr, rullestol og til å ta imot eventuelt besøk.

Jeg gikk (bare skryt,jeg  kan jo ikke gå...) forholdsvis tidlig til køys, full av gode og mektige inntrykk. Ny dag og nytt foredrag torsdag.

Jeg sov overraskende godt i uvant seng. Vi hadde heldigvis tatt med overmadrassa mi, slik at jeg lå nok mykt til at knoklene mine ikke ble altfor irritert. Det var verre for pleierne, som nærmest måtte stå på kne når de skulle snu og stelle meg. Note to self: På neste tur tar vi med egen pute og sengeforhøyer.

Torsdag var det foredrag for Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

HiOA, Ergoterapistudentenes forening

Til tross for massiv masing på e-post fra meg, var det kun Ergoterapistudentenes forening som takket ja. Men desto mer intimt, og mulighet for litt spørsmål i etterkant. Vi fant frem til rett bygning, takket være gps'n til Sjåfør-Finn. Vi ble møtt utenfor av representanter fra Ergoterapistudentenes forening, som geleidet oss fint på plass. 84 studenter og lærere utgjorde publikum. Finn fremførte like stødig som alltid. Betryggende å ha han til den jobben.

 
Istedenfor å fyke til nye foredrag den dagen, ble det retur til hotellet. Pleierne, Anne Marie og Finn fikk anledning til å shoppe og treffe litt familie mens jeg kom meg på nett igjen. Fikk besvart en liten del av tilbakemeldinger fra onsdagen og fra Ergoterapistudentenes forening.

 

 

Natt til fredag den 13.(!) ble noe i overkant spennende. Klokka 03 gikk brannalarmen! Anne Marie hadde nattevakt, og ble naturlig nok en smule stressa og panisk. Hun hadde nemlig en lam mann i respirator som skulle fraktes sju etasjer ned, i trappene! Det var full evakuering, alarmen gikk ustanselig og en stemme over høyttaleranlegget formanet alle om å gå ut, og om å bruke trappene siden heisene kobles ut ved brannalarm. Heldigvis kom Eva, Kari-Anne og Finn raskt på banen, og fikk opprettet telefonisk kontakt med resepsjonen og brannvesenet. Kari-Anne gikk også ned og ut, slik at vi hadde formell kontakt med brannvesenet og fikk forklart situasjonen angående meg. Finn gikk rolig rundt og filmet med iphone, jeg lå i senga og bare gliste og Anne Marie var sint-redd. Etter ca. 10 minutter fikk vi beskjed om at jeg bare skulle avvente med å starte evakuering, brannvesenet hadde kontroll og var klar over hvor jeg befant meg. Og ikke lang tid etter fikk vi vite at det var falsk alarm, og stemmen på høyttaleranlegget tok natta.

Det hadde ikke vært en enkel affære å få meg ned trappene. Jeg måtte kanskje blitt dratt eller båret på overmadrassa, med respirator og slim-suget på slep. Ser for meg at jeg hadde blitt heftig mørbanka okke som.

Jeg sovnet raskt etter at alt oppstyret hadde roet seg, vi skulle jo til Fredrikstad fredag, med avreise seinest 0932. 

Jeg hadde gledet meg spesielt til å komme til Fredrikstad. Jeg hadde deler av førstegangstjenesten min i Gamlebyen. Det var min gamle kullsjef fra sersjantkurset, Hans Petter, som organiserte besøket mitt denne fredagen, i form av rådmann i Våler kommune.  Jeg jobbet også som instruktør på rekruttskolen året etter. Videre hadde jeg fått signaler om at et par tidligere kolleger også skulle komme, med mulighet for en liten mimretur i Norges vakreste militærleir. Ikke mange leirer som kunne skilte med Peppe's, vinmonopol, sivilt postkontor, restauranter og bakeri i en vakker liten festningsby.

Vi kom oss avgårde 0942, og satte kurs sørover på E6 retning Fredrikstad og Lisleby samfunnshus. Finn fant plutselig 6.-giret på Vitoen, slik at tapt tid ble raskt gjenvunnet. Vi kom frem i god tid, og det var ikke så dumt. Samfunnshuset hadde ikke lydkabel til projektoren, så vi famlet i nærmere tre kvarter. Hell i uhell har Fredrikstad kommune økonomisk krise, slik at det var kun en brøkdel som fikk fri for å høre foredraget.



Samfunnshuset, Lisleby

Dermed kunne vi, litt på overtid, flytte foredraget til et undervisningsrom i samme bygget. I tillegg til kommunalt ansatte fra Fredrikstad og Våler kommune, kom et par tidligere kompiser og kolleger fra Forsvaret, og en ungdomskamerat av fatter'n. Det var litt spesielt og emosjonelt å møte kollegene igjen, etter at vi hadde jobbet sammen for over 20 år siden. Likevel satt kommentarene like løst og slagferdig som i gamle dager.

TS Fondevik og NK Eikrem

Etter foredraget takket Torbjørn-troppsjef for laget, og hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef ble med tur-teamet mitt til Gamlebyen.

Vi parkerte utenfor vollane, og startet med å gå (humpe på grov brostein med små rullestolhjul!) under vaktbua/kakebua. Hans Petter-kullsjef foreslo heldigvis at vi burde navigere opp på vollane istedenfor, for der var grusbelagt sti.

Det var fantastisk kjekt å se igjen Gamlebyen! Jeg hadde så mye jeg ville fortelle til Tur-teamet mitt, men det tok heldigvis Hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef seg elegant av, og med langt høyere detaljkunnskap om Gamlebyen enn jeg kunne fortalt. 


Atle og Hans Petter guider



Befalskolen for Lett Luftvernartilleri

Det ble en god times tur ned memory lane. Takk til Atle og Hans Petter som tok seg tid i solskinnet.

Gamlebyen, Fredrikstad

Vi avsluttet besøket med en matbit på utekafé i Gamlebyen før vi reiste til Oslo igjen. Det var spesielt å få se Gamlebyen, vollane og Fredrikstad igjen. Det hadde jeg ikke håp om å oppleve.

Vel tilbake på hotellet gjorde jeg meg og suiten klar for kompisinnrykk. Jeg hadde invitert et par kompiser på snacks og øl. Jørn-bandkompis og hans Linda kom en snartur innom før han måtte på jobb. Gjorde utrolig godt å få møte han, og Linda også. Seinere kom Rune-bandkompis og Petter-studentkompis. Det ble litt røling og gamle historier. Godt å være i godt selskap igjen.  Skulle bare kunne ha snakka med egen stemme, og i samme tempo som før 2006. Brenner inne med hundrevis av kommentarer, blødmer og historier... Uansett, gjorde som sagt godt å være sammen igjen. Takk for laget, gutta! 

Lørdag formiddag tok Andreas-studentkompis kontakt. Han, og lille skjønne Johanne, kom opp på hotellrommet og slo av en prat. Han inviterte oss på en liten tour på NRK. Vi tok gledelig imot tilbudet, og hadde privat guidet tur. Nice :) Fikk sett at TV er ganske mye synsbedrag, men imponerende high-tec og krever god planlegging og timing.

NRK, Lindmo-studio

Nå kan Almaas, Dyrhaug, Lindmo og Pål Gordon skryte av å ha vært i samme studio som selveste Pål Eikrem!

Ræsturang.
Alle bortsett fra en fikk nyte god mat og god drikke ;)

Etter å ha levert Andreas trygt hjem, møttes alle i reisefølget mitt til felles måltid på ræsturang, før vi gikk på hotellet for en rolig aften.

Der kikket vi på Lørdagsrevyen, som var litt ekstra interessant denne lørdagen. Det var en respektabel reportasje av en umåtelig pen type. Takk til Marit-journalist og Per-fotograf for at dere ikke laget et "peikefinger-innslag", men et rettferdig og objektivt bilde av situasjonen.
 Ikke for å skryte, men det ryktes at reportasjen "min" skvisa ut en nyvalgt Erna som lørdagsgjest!

De påfølgende timene eksploderte facebook-kontoen, e-posten og sms'n min med tilbakemeldinger, hilsener, godord, lovord, tilbud om healing, fjernhealing, frelsing, intervju fra alle mulige medier og tilbud fra tv-serier. Folk gikk bananas, og 99,99% meget positive og veldig hyggelige. Jeg ble tatt totalt på senga. Det var overveldende og overraskende! Jeg ble både ærbødig og ydmyk. Sterk opplevelse. Sms'ene fortsatte å komme gjennom natten, jeg måtte slå av mobilen for å få nattero. Jeg har begynt å svare på alle meldingene, sms'ene og e-postene, men er ikke ferdig på lenge ennå. Det går jo ikke så raskt når jeg skal skrive, men alle skal få svar etter hvert.

Søndag var det retur til Ålesund. Vi kom oss rimelig tidlig avgårde. Finn ville ikke overlate sjåførsete til noen av damene på hjemreisen heller. Stoler ikke på kvinner bak rattet ;)

Turen for opp igjen gikk like fint som turen nedover. Vi kom hjem kl. 1937, godt slitne, men lykkelig og letta.

En fantastisk tur! Takk for turen og hjelpa Eva, Kari-Anne, Finn og Anne Marie . Dere aner ikke hva dette har betydd!

- og takk til alle bidragsytere! Jeg har faktisk råd til ny tur til sommeren også :)

Forts. Roadtrip 2013

Da er jeg godt bemidlet, takket være støtteaksjonen, til å reise uten økonomiske bekymringer til Oslo. Jeg må få takke alle som har bidratt!
En artig illustrasjon av progresjonen av støtteaksjonen



12/8 "Fabelaktig respons på dugnaden/kronerullingen/crowdfundingen slik at Pål får anledning til å holde foredrag i Oslo!!!
Det er til nå kommet inn rundt 7000 på kontoen, noe som betyr at Pål Eikrem og hans reisefølge i hvert fall har passert Åndalsnes og er kommet et godt stykke oppe i Romsdalen."
 




13/8 Dette går strake veien til Oslo. Utrolige 16.000 kroner er kommet inn til Pål sin roadtrip med foredrag. Det betyr at Pål og reisefølget nå passerer Sinclair - Kvam.



14/8 Pål er kommet helt frem!
Vi er rimelig trygge på at Pål Eikrem nå er finansiert helt til Oslo! Med det som er på kontoen og det som er lovet har vi nå passert målet. Tusen tusen takk til alle som har bidratt - dere er supre!!
Det er bare å glede seg til oppdateringene fra turen!!

Mest sannsynlig vil det nå til og med bli penger til overs. Dette putter nå Pål inn i reisekassa slik at han senere kan ta risikoen på å leie et lokale + reise/opphold i en fremmed by (hvis han får med seg hele reisefølget sitt etc etc). Han har allerede flere forespørsler. Alternativ går dette til ALS forskning.

Men igjen - TUSEN TAKK



Foreløpig er det kun Våler og Fredrikstad kommune som har bekreftet foredrag. HiOA har ikke svart på henvendelsene mine, som ble sendt i juni. Skuffende.
Jeg jobber nå med finpuss av manuset til de forskjellige jobbene. Litt lokale tilpasninger må til. Skal bli spennende å møte mange kjente på onsdagen i Oslo og gamle kriger-kolleger i Fredrikstad på fredag. Tida er bare så altfor kort, og jeg "snakker" så vanvittig sakte. Samtidig har jeg så mye på hjertet når jeg møter kjentfolk... Kanskje jeg kan forklare litt her hvordan jeg "svarer" JA og NEI med øynene og ansiktet. Så lenge man stiller meg spørsmål jeg kan svare ja og nei på, går det egentlig forbausende bra.

JA = Hever øyebryna.
NEI = Kniper øynene sammen med hele ansiktet, kanskje litt mer synlig på venstre siden.
- stiller man et dobbeltspørsmål, eller et "eller"-spørsmål, flirer jeg bare, og du blir flau/skjemmes. Men så lenge jeg har den øyestyrte pc'n foran meg, kan vi snakke normalt, om enn med litt redusert tempo.

forts. flg.

Roadtrip 2013

Jeg føler det er på sin plass med en mer detaljert presentasjon av turen jeg skal ha til Oslo i september, spesielt nå som det er satt igang en støtteaksjon for å hjelpe meg med de økonomiske utgiftene turen gir. Veldig ydmyk og takknemlig!

I mai fikk jeg tilbud fra to av pleierne som er hos meg om en roadtrip med overnatting, valgfri destinasjon. Det kom litt brått og uventa på meg, men desto mer hyggelig. Jeg takket direkte ja, trengte absolutt ikke betenkningstid!

Jeg tenkte på Oslo og omegn med en gang, siden jeg har fått så mange forespørsler fra private og institusjoner i sona derfra om foredrag. Som de fleste vet, brenner jeg ørlite for å spre litt informasjon om ALS, det å få en dødelig diagnose,møtet med helsevesen/hjelpapparat, kommunikasjon uten stemme, humor, livsglede og livskvalitet. Og etter tilbakemeldinger og etterspørselen å dømme, har jeg fått inntrykk av at jeg har ett og annet å formidle. Dette var en gylden mulighet for å spre budskapet enda videre. Og før maidagen var over hadde jeg skrevet detaljert pakkeliste, med nøyaktig antall q-tips, tørkepapir osv., spennklar.

Jeg begynte straks å sondere hotell med gode handikap-rom, samt connecting-room til den av pleierne som er på vakt. Jeg må ha med tre pleiere, samt Finn som leser manuset for meg. Disse må ha rom på hotellet også, som jeg må dekke av egen lomme, nærmere 30000,- for fire netter. Vi har også undersøkt en del fond, legat og andre økonomiske støtteordninger, men denne typen roadtrip faller gjennom på kriteriene hos de som er sjekka ut.

Ideen var videre å tilby institusjonene foredraget gratis, men fryktet at jeg måtte ta betalt for å kompensere for hotellutgiftene og andre utlegg på turen. Men med den støtteaksjonen kompisene mine har satt igang på facebook og bloggen her, så slipper jeg å ruinere meg. Foredragene for institusjonene er ikke åpne for privatpersoner, derfor har jeg tatt sjansen på å leie et lokale for å holde åpent foredrag. Her må jeg ta cover for å minske risikoen for å måtte betale for å spre budskapet mitt... Men med støtteaksjonen sover jeg meget bedre om natta, og gleder meg som en unge til å få reise på "ferie" igjen. Jeg har ikke vært på reise siden 2007, så det kribler brukbart i magen!

Jeg er bra spent på hvordan det blir å møte gamle venner og kjente, ansikt til ansikt igjen. Klarer jeg å holde tårene tilbake?

forts. flg.

Billetter onsdag 11/9 kl. 1930

　

　

Ut på tur, om litt.

Da har reisefeberen så smått å melde seg til Roadtrip'n 2013 til Oslo i september. Litt nervøs og en god del barnslig spent. Det er mange detaljer som skal planlegges og klaffe. Det er ikke bare å hive toalettveska og noen klær i bagen før jeg hiver meg i bilen. Nei, her må det detaljpakkes, dobbeltsjekkes og loggføres. Næring, trackestomi-stell, sugekateter , sterile splitkompress, reservedeler til respirator, rullestolen og kanyle +++. Fire netter på hotell skal bli spennende, lurer på om jeg får sove.

Programmet må være "tima og tilrettelagt" tihgtere enn selveste Egon Olsen sine planer.

11. september kl 0900 er avreise, og foredrag i Oslo samme kveld kl 1930, så ingen pissepauser på turen nedover. Jeg har uridom og urinpose, så ingen problemer for meg. De andre får bruke fantasien når de blir nødne, for vi har ikke tid til å stoppe!

Men først er det foredrag i Måløy 4. september! Det gledes!

Hverdagsirritasjon

11 rødglødende varmegrader på Emblem idag. Fin og sval vind fra nord-nordvest, takk og lov! Nedløpet fra takrenna, som har irritert vettet av meg i tre år, er nå fiksa av Kristian, en nevenyttig, tidligere elev. Deilig å ikke høre sildringa, og se på at det spruter ut fra skjøten mellom renna og nedløpet. Trodde ærlig talt at det var viden kjent blant utdanna håndverkere, at et nedløp rett i blåleire aldri vil funke...eller kanskje man skiter i å lage skikkelig drenering fordi man bare fordi man er lat, slurvete og uten stolthet ? Har fundert på dette hver gang det har regnet, og jeg har sittet i stolen og sett på f...skapet som lekker, uten å kunne løfte en forbanna finger... Jeg vet for pokker ikke hva jeg skal være sint og frustrert på nå, siden Kristian har fiksa nedløp og drenering. - offentlig tåpelig byråkrati, fravær av sommer, rustflekken på bilen min, pleddet som ligger "feil" brettet på fanget mitt, genseren som har en fold bak høyre skulderen, nesebubben som klør langt opp i høyre nesebor, at jeg gikk glipp av 2361,- på Langoddsen pga Godset og TIL, steinene som har glidd ut av muren vår, savnet etter å kunne spise en saftig god pizza, å bare kunne reise seg opp av stolen og gå noen steg, at jeg ikke klarer å støvsuge hybelkaninen jeg ser under benken, likeså å få slått noen stifter i glipa på taklista, klokka på veggen som er 22 sekunder for snar, at jeg ikke har dusja stående på fem år, mangelen på egen stemme? Ja, ja, man får se på det positive. Katten ligger i sofaen når det er drittvær. Utrolig hvor mye selskap det er i han, når han setter seg opp, strekker seg og gjesper, før han ser tomt ut i lufta og legger seg ned igjen. Dessuten sitter jeg helt tørt innendørs, blir matet og mett uten at jeg løfter en finger, blir vasket og stelt hver dag, får frokosten på senga hver morgen kl 0800, blir lagt ved midnatt hele uka og har alltid noen hos meg (selv om jeg kanskje ikke kjenner dem helt, vet hvor de bor osv.). Og har du irritert deg over mangelen på avsnitt i denne teksten, samt inkonsekvente verb-endinger, har du det i så måte ganske godt i hverdagen, eller ? Blunkesmilefjes. Fortsatt god sommer!
 

Foredrag Skodje, Gomerhuset 2.mai

 Da er vi klare med foredrag igjen. Skal bli kjekt se igjen min gamle arbeidsplass og
forhåpentlig gamle kjente. Skal bli stas å få tatt Gomerhuset nærmere i øyesyn.
Jeg jobbet på Skodje ungdomsskole fra '99 til '02. Det var tre fantastiske år med gode kolleger og super ungdom. Jeg drømmer meg ofte tilbake i mørke stunder. Det var løye på Skøye!

Gomerhuset , Skodje

Torsdag 2. mai kl. 1930

Inngang 100,- (i døra)

 

VELKOMNE TIL ALLE IHOP! 

100 000!

Da har bloggen passet 100 000 visninger, utrolig kjekt og motiverende!

Men det som opptar meg mest idag er utfallet av Freddy Olden sin seccond opinion som han får vite i morgen. Håper inderlig de tar til vett og innfrir Freddy sitt ønske og retten til liv.

Jeg har blitt kraftig provosert og overrasket over legens manglende kunnskap om det å ha respirator. Ja, selvfølgelig er det fare for infeksjoner etc., men det minskes med struktur på prosedyrer og hygiene ved sug av slim og stell av trackestomi. Jeg har ikke hatt en eneste infeksjon eller komplikasjoner etter jeg kom hjem fra sykehuset 22.juni 2009, det er snart 4 år siden. Uttalelsen til legen i Trondheim var altfor bombastisk og snever. "vet ikke sitt eget beste". Freddy har garantert gjort som meg og trålet all informasjon som finnes om respirator og trackestomi som finnes på nettet, noe legen i Trondheim også burde... Kan ikke skjære alle over én kam og si at det blir en fiasko og en skjebne verre enn døden. Hva er det slags pessimistisk pisspreik?! Man oppnår jo absolutt ingenting av å ikke prøve.

Professor Førde tok opp noen etiske utfordringer, noen har jeg enkle svar på utfra egen situasjon:

Hva er livskvalitet? - det definerer jeg selv, jeg er mentalt på høyde.

Hva når kommunikasjon blir umulig? Hvem skal avgjøre avslutning på behandling? - jeg har skrevet en avtale mellom «behandlende lege" og meg. Her er et lite utdrag:

«1.       Når sykdommen har kommet så langt at:

a)   jeg ikke klarer å betjene pc med øynene lenger, eller

b)   jeg ikke får/kan bo hjemme lenger,

-     skal ansvarlig lege for respiratorbehandling kontaktes. Da vil jeg avslutte behandling og dø. Jeg vil at dette skal skje hjemme.

Dagene før respirator kobles fra, kan alle som ønsker det komme hjem til meg for å ta farvel. På selve dagen vil jeg ha familien rundt meg.

2. Ved hjertestans eller andre livstruende situasjoner skal ingen livreddende behandling startes. Dette gjelder IKKE ved respiratorsvikt, eller andre ytre årsaker. "

Kan behandlingen forsvares økonomisk? - Behandlingen i seg selv koster strøm til respirator, som jeg betaler selv, pluss diverse slanger og filter som må bytters en gang i mnd pga hygiene. Så velger jeg å si at jeg sysselsetter seks pleiere slik at de får til pålegg på skiva.

Always Look On the Bright Side of Life

Foredrag i Volda

Da er vi klare for foredrag i Volda . Skal bli rart å entre samme scene som jeg spilte studentrevy på for 16 år siden, frisk som en fisk. Det vil jo ikke si at jeg er syk nå, har bare ALS ;)

Meg på scena som prest under Vekerevyen '97. Foto: Knut Pettersen.

Har mange fantastiske minner fra Volda på 90-t. Utallige konserter på Kroa, utallige fester og nachspiel, opptredener av ymse varianter og kvalitet, møte med mange kjekke folk fra hele landet, gjorde vann til vin (definisjonsspm) på 3-5 dager (en viss rockeprest konsumerte glatt ei flaske på nachspiel hos oss , samt svinemør fra Osdal), kjekk lokalbefolkning, ball i kantina hver torsdag og en eksamen i ny og ne.
Ja, ja, satser på stinn brakke 6.februar i Volda selv om jeg ikke blir stående som en prest på scena denne gangen...

Velkomne!

Å bli klødd med ei fjær ...på ferdig feil plass...!