tirsdag 10. januar 2012

Skriveterapi?

Prognosen for at jeg skal få gjennomføre alle planer og drømmer må jo sies å være en smule redusert, både tidsmessig og rent praktisk. Er jo ikke til å legge skjul på at mye av døgnet går med til å tenke, dvs drømme og fantasere hvordan livet hadde artet seg idag dersom jeg ikke hadde blitt syk... Tankene går oftest på fysisk kontakt. Ta på, stryke, kjærtegne og faktisk løfte, først og fremst på ungene, konemor, onkelunger og katten. Men også det å bevege seg fritt rundt hvor du vil , når du vil og uten å må be andre om hjelp.

Har konstant en uggen skyldfølelse overfor ungene og konemor i forhold til at jeg ikke kan bidra praktisk. Det er nesten litt tortur å ikke kunne hjelpe Ingrid å fylle luft i fotballen, hun må gå til naboen for å få hjelp . Han er mer enn gjerne behjelpelig, men det er jo liksom MIN jobb. Sivert trenger justere bremsene på sykkelen, må gå til naboen som er mer enn gjerne behjelpelig, men det er liksom MIN jobb. Konemor står plutselig med ødelagt vaskemaskin, må ringe reparatør som er mer enn gjerne behjelpelig mot klekkelig betaling i norsk valuta, men det er jo liksom MIN jobb ( mot klekkelig betaling i en litt annen valuta , hehe )... Men, C'est la Vie.

Tenker også en god del på at jeg savner å høre meg selv tyte. Bare å kunne si navnet på de jeg elsker...fy fela, det gjør så låkt!

Når savnet blir for stort ringer jeg min egen mobil , bare for å høre stemma mi fra 2005 på mobilsvar. Joda, litt av kreativiteten sitter i enda. Men nå ble jeg plutselig spent på om jeg kommer til å få en del telefoner de neste dagene! Værsågo og prøv om du vil :) Obs! Mellom 1400-2300.

Mimrer ofte tilbake når Sivert og jeg var ute og kjørte bil med knestyring. Tror det var i 2007, han var bare 4 år, men en dyktig andrefører. Jeg hadde nemlig litt problemer med å få bilen i rett gear når vi skulle til å kjøre, parkere og rygge. Det var laget til knapper mellom setene, merket " D-1-2-R-P ". Jeg startet bilen , ga ordre til andrefører om å trykke "D", andrefører hopper ned fra barnesetet i baksetet og utfører stødig ordre før han svinger seg elegant tilbake i barnesetet og fester seg i selene. Vel framme på Moa gir jeg ordre om "P", og andrefører løsner selv selene, hopper ned på gulvet og trykker selvsikkert på "P" før han kikker på piloten for bekreftelse. Etter litt handel nytes en sjåførsjokolade før andrefører må trå til med samme oppgaver på hjemturen, utført like elegant!

Ah! Deilig at litt skriveterapi får fram smilet igjen :)

23 kommentarer:

  1. En stor, stor klem til deg Pål :-)

    Hilsen
    Anett

    SvarSlett
  2. Hei Pål!
    Du må aldri slutte å skrive. Lov oss det! Du skriver så bra, og gir oss innblikk som er verdifulle. Ord med smil, ord med alvor.
    En varm tanke fra meg til deg, og din flotte familie :)
    Klem Birthe

    SvarSlett
  3. Kjempeflott, Pål!

    En stor nyttårsklem til deg :-))))

    SvarSlett
  4. Takk for det!
    Og like så Nina-C :)

    SvarSlett
  5. Hei Pål!
    Savner tytinga di veldig jeg også Pål! Må blinke noen ekstra ganger her jeg sitter etter å ha lest det du skriver. Du er utrolig flink til å sette ord på tankene dine. Skjønner godt det er god terapi å skrive.
    Varme tanker fra meg til deg!

    Klem fra Marit

    SvarSlett
  6. Du er helt rå, hva gjelder ærlighet, beskrivelser og humor. Dine barn får med seg verdier og egenskaper som en (relativt selvsentrert) verden har nytte og kan lære av i fremtiden!
    Beklager at jeg kom borti reklamelenkene;)

    Cecilie Thorsen

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker, Cecilie!
      - og du er seff tilgitt ;)

      Slett
  7. Kjære, kjære Pål! Selv etter så mye motgang og lidelse, klarer du å være den go gutten som jeg har vært så heldig å vokse opp sammens med. Jeg beundrer deg for ditt pågangsmot og humør og samtidig gremmer meg over min egen selvopptatthet. Hva er vel min travle hverdag i forhold til din? Hva gir meg rett til å syte over bagateller som ikke betyr NOE som helst? Pål, du setter alt i riktig fokus og du treffer meg rett i hjertet... Du er en stor del av min barne- og ungdomstid, som stadig vekk dukker opp via tanker, lukter, vitser og musikk. På vei hjem fra jobb i dag, spilte de Bryan Adams: " Gonna run to you " og da var jeg plutselig fjortis igjen, i vill dans på stua med deg og bror. Forrige uke tok jeg heis-vitsen din til barna mine: Jeg må rape! Åh nei, den tar heisa ned! Full klaff! Minnene er sterke og det er du også! Jeg skal bli mye flinkere til å dele dem med deg! Det lover jeg! Kjempeglad i deg Pål! God klem Birgitte

    SvarSlett
    Svar
    1. Like så , Birgitte! Nå fikk du meg til å mimre kraftig ;)

      Slett
  8. Du får meg virkelig til å tenke på alle hverdagene - der man ofte tar seg selv i å tenke man er sliten og lei.. Men etter å ha lest det du skriver ang å ha fyskisk kontakt, klappe, berøre, klemme.. Og andre ting som du sikkert skulle så gjerne ha gjort! Det er jo sånne ting som vi som er friske tar for gitt.. Du skriver godt Pål, og jeg må si jeg beundrer deg! Synest du er tøff!


    Christel

    SvarSlett
  9. Du er stor Pål!

    Hilsen Pimmen

    SvarSlett
  10. Hei Pål
    Viktige ord og tanker. Når jeg kommer hjem i dag skal jeg gi alle i familien min en god klem og tenke over hvor heldig jeg er som kan gjøre det. Sender deg en stor klem via Facebook også.

    Hilsen fra Langevågen. Gunn

    SvarSlett
  11. Håper at det er terapi at jeg leser bloggen din, fordi det gjør jeg!!

    Klem fra ho Elin

    SvarSlett
  12. Heia.... Så fint å oppdage at du e på bloggen enda! E lenge sia ej kom over dej første gang, og har ofte tenkt på deg!! - og familien din :-) Lurte faktisk på å søke som nattevakt hos deg, for d var slik problem... men no håpe ej at den biten e på plass? Du skriv uansett like godt ser ej - om innatt på deg via en tilfeldighet.
    Helsing frå Marie

    SvarSlett
  13. ...jeg føler at jeg er i konstant "tidsklemme" (slitt ord, men fant ingen bedre i farta) og at jeg er UTROLIG HELDIG som er i den!!!! Jeg husker også godt tida med knestyring og co-pilot Sivert. Jizes! Husker siste turen jeg satt på med deg. Jeg satt baki og mens du kjørte i humpene forbi bedehuset. Og da tenkte jeg: vil jeg egentlig sitte baki her når du kjører i 80? Well, I'm still alive :-D

    SvarSlett
  14. Hei Pål

    Du er en inspiration - selv her nede i Malmö, Sverige.

    Stor klem

    Elin Hansen Gajdos

    SvarSlett

Skriv gjerne en kommentar :)