Tour 2014, et lite reisebrev.

Mandag.

Startet med frokost 0706, og var ferdig 0711. Store deler hadde jentene pakka dagene i forveien, dermed var det forholdsvis raskt å få resterende ut i bilen og takboksa. Vi startet å kjøre 0838, og rakk ferga fra SolEvågen 0855, med knapp margin.

Storfjorden, fra ferga

Vi plukka opp Finn i Volda og satte stø kurs for Førde, og det første av tre foredrag.

 

Vi fikk se vill og vakker Vestlandsnatur på sitt beste. Sol fra skyfri himmel og blikkstille grønne fjorder, hvor snødekte fjelltopper speila seg.





Fornøyd reiseleder.

Vel fremme på Høgskulen i Sogn og Fjordane slo sommervarmen mot oss når vi åpna bildørene. Etter litt om og men, fant vi auditoriet. Det ble en både glovarm og trang opplevelse for oss og studentene.

Høgskulen i S&F

Et fullstappa auditorie med minimal lufting ble en liten prøvelse, men det gikk. Studentene skal ha skryt for at de klarte å holde fokus i det varme rommet. Når noen var på vei til å smådubbe, satte jeg Marlon Brando-gliset i dem, problem solved.  



Ole H, Oddne, Espen, Britt, Veronika, Anders, Kari,
 Martine og Kristine

Etter foredraget bar det rett på hotellet for litt hvilemodus før foredrag på Quality Førde Hotell om kveden. Note to self: Ha på solbriller i bilen når det er sol, uansett hvor vakker naturen er, så slipper jeg å møte publikum med rødsprengte øyne. Jeg holdt jo på å se meg ihjel på vei tedover.

Godt besøk på foredraget. Møtte både slekt og gamle kjente. Kjekt med så positive tilbakemeldinger, både på Høgskulen og hotellet! Må benytte anledninga til å takke Anders og resten av slekta for hjelpa med å fikse lokaler, PR i forkant og hjelp før og under arrangementet. Suverent!

Foredrag Førde

Og takk for lånet av personheis fra Hjelpemiddelsentralen i Førde, så jeg kom meg trygt i seng om kvelden.

Jeg hadde skrevet "Party, 2200-0400" i programmet for turen, men varmen og turen hadde tappa meg/oss litt for krefter, og vi skulle jo tidlig avgårde til Bergen neste morgen. Det ble senga 0118 istedenfor 0400. Det tror jeg var lurt.

Tirsdag.

Litt mer moderat enn mandagen, og vi kom oss avgårde litt etter skjema. Men hva er det med hotell og pisslunka vann? Er jo nødt å koke vann i vannkoker'n for å få temperaturen opp tilnærma min standard. Vask og barbering i kaldt vann fikk jeg nok av under førstegangstjenesten. 

Det er en vesentlig forskjell på å kjøre til Oslo enn Bergen fra Ålesund. Langt mer svinger, humper, høler og ferister på vestlandsveiene. Når man sitter fastspent i rullestolen, kjenner man alle høler og humper særdeles godt. Med et pannebånd som skal holde hodet på plass, ikke det at det er fare for å falle av altså, blir det ekstra merkbart når hjula treffer små ujevnheter. Gratis fysioterapi og tannregulering der altså.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg savner å kunne vri hodet og kikke nøyere på det vi passerer, istedenfor å kun se rett frem, som et fastspent dashbord-kamera. 

Turen til Bergen gikk etter planen, helt til vi kom til sentrum. Er ikke enkelt å finne parkeringsplass stor nok til å lesse av en rullestol, pikkpakk til fire personer og diverse utstyr til meg når hotellet ikke ligger rett inntil ei sterkt trafikkert gate og kvartal, med all stans forbudt. Det ble et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet, før vi fikk ideen om at noen kunne hoppe av og spørre i hotellresepsjonen om de hadde en plass vi kunne parkere mens vi lossa av. Det ble ytterligere et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet mens vi venta på beskjed fra hotellresepsjonen. Jeg streva med å holde munnen lukka slik at tennene mine ikke skulle havne på gulvet. Ikke det at jeg trenger tenner til å tygge biff, burger, kjøttkaker, fisk, reker, karbonader, krabber, tyggis, sjokolade, potetgull, kaker, gulrot, eple, brødskiver, pizza,... Oisann, ble visst revet litt med her! Men jeg trenger de til å gnisse for å få hjelp, pluss at mellomrommet mellom fortennene gjør at jeg innbiller meg at jeg er grrrrådig flink å synge(les. Kurt). Vel, etter sjette runde rundt kvartalet slutta jeg å telle.

 Plutselig ble det ei åpning i ei lastesone, og vi blinka inn. Selvfølgelig kom det ei kjerring fra ISS og smatt inn når vi var rygga halvveis inn, til tross for at ei av jentene sto utenfor og dirigerte. "Baré fem minotter", bedyra ho. Det må ha vært fem østeuropeiske minotter.... Hadde jeg kunne snakka og gått selv, hadde jeg tatt ei real skli-tackling og trykt klokka inn i kjeften på ho når ho kom tilbake, samtidig med at jeg sang Nystemten av full hals i øret på ho.... Er ikke måte på hvor tøff i trynet jeg er når jeg sitter fastspent i rullestolen ;)

Lang historie kort, vi fikk lossa av og kom omsider opp på rommet, etter litt sightseeing og diverse heisbytter rundt i hotellgangene. "Morgenstemning" var navnet på suita. Eller junior-suita for å være korrekt. Den var godt forsynt med skråtak, ett lite takvindu og hadde ei, hold deg fast, RUND seng! 

 

HMS, ka d e for nåkke???

Det skapte en del utfordringa når jeg skulle over i senga med personheis siden det ikke var åpning under senga, men ingenting er umulig når vi legger HMS litt til sides.

Oddmund på besøk.

Om ettermiddagen kom Oddmund på besøk. Vi har ikke hatt kontakt på over tjue år, men fant raskt tilbake til gamle røverhistorier fra barne-, og ungdomsskolen. Jeg må vel innrømme at jeg har vært en liten "godsinnet" rakker... The stories I could've told... Kremt, tilbake til reisebrevet!

Petter, Nina, Camilla og Tom på besøk.

Om kvelden fikk jeg besøk av kusine Nina og fetter Tom og Petter, samt Nina sin datter Camilla med sin lille sjarmør. Det var veldig kjekt. Fikk snakka og oppdatert litt på familien. Ei lita øl i sonden spanderte jeg på meg også, uten at jeg begynte å snøvle eller synge særlig av den grunn.

Ble ikke så sein kveld i seng denne kvelden heller, måtte jo legge inn litt god tid for å komme meg over fra stolen til "elskovsredet" av ei seng :) Det ble ei natt med akrobatiske øvelsa når nattevakta skulle snu meg, siden det var umulig å stå ved siden av senga, men måtte krype opp i senga. Jeg sov likevel må som en stein :)

Onsdag

Startet med frokost i senga klokka 0800. Vi gikk på sightseeing og shopping i sentrum. Sivert ønsket seg Converse og Ingrid minnekort til nyinnkjøpt kamera. Papsen var ikke vanskelig å be. Jommen spanderte jeg ikke Converse på meg selv også.

Sko til han som går så mye...

Regnet ut at det var ca. ni år siden jeg hadde handla sko selv. Jeg sliter jo ikke ut skoene jeg har. Nå snakker vi ikke mer om shopping og sko, vil jo nødig ha stempel som rosablogger.

Inognito

En liten matbit på Fisketorget blant italienske og japanske turister ble det også tid til på gjengen, før jeg måtte tilbake til hotellet for å lade batteria til foredraget.

1730 dro vi fra hotellet med kurs for Hotell Terminus. Foredraget skulle starte 19, men erfaringsmessig trenger vi godt med tid for å få meg på plass. Ingen rød løper ventet på Pål'n, men ble profesjonelt og effektivt geleida inn gjennom garasjen/varemottak, inn i ei litt skrekkfilm-aktig vareheis, gjennom kjøkkenet og til slutt inn i salen. Noen ville kanskje ropt diskriminering av bevegelseshemmede osv., men alle vet jo at alle store stjerner blir smuglet inn bakveien for å unngå trengselen av hylende fans.

Etter litt tekniske problemer med bilde og lyd fra Mac til kanon og lydanlegg, som fikk frem svetteperler og blodårer i panna til Finn, begynte salen fylles med folk. Vi, dvs. jentene og fetter Petter måtte stadig fylle på med stoler, samtidig med at temperaturen i salen nærmet seg badstutemp. God utetemperatur og fullpakka sal var mer enn lufteanlegget beherska.  1907 kom vi i gang. 


Foredrag Bergen

Utrolig kjekt å se så mange kjentfolk blant publikum. Søskenbarn med følge, onkelunger, ungdomsvenner (og ungdomsromanser), studievenner, militærkompiser, bekjente av mamma og pappa og facebook-bekjente. Selv om dette var foredrag nr. 29, er det alltid enkelte punkt i manus som går rett i hjertet på meg. Dette blir alltid forsterka når det er kjentfolk blant publikum, så også denne gangen. Jeg felte noen tårer.



Berit, Camilla, Andre, Maria, Heine,
Svenn og Birgitte.

Etter endt foredrag, litt fotografering og ørliten prat med en del folk, bar det tilbake til hotellet. Via samme bakveien selvfølgelig, iført mørke anonyme solbriller, så klart. Jeg var meget fornøyd med forkledninga, det for heller være at jeg glemte at respirator og rullestol muligens ville avsløre meg når jeg dersom jeg eventuelt skulle møte hylende fans på veien.

Blir litt utlada etter foredrag, det var derfor godt å slenge "beina på bordet" på rommet etterpå. Må her få lov til å takke fetter Petter for organisering av lokalet på Terminus, samt billettsalg sammen med Kirsten, og alle andre som har tapetsert Bergen med plakater og drevet PR.

Til tross for at det sto Party til 0400 i programmet for turen, var jeg for sliten til å gjennomføre. Ble derfor chilling på rommet, og litt besvarelse på hyggelige meldinger på sms, e-post og facebook. I seng ca. 0200, og sov som en stein! 

Torsdag.

E39

Avreise var satt til 1000, og vi kom oss avgårde ca. 1103. Litt gråvær i forhold til foregående dagene, men det var i grunn deilig når alle var litt slitne etter fire dager på reisefot. 

Returen gikk radig, og jeg var på plass i leiligheta litt før sju, godt sliten og meget fornøyd. En fantastisk tur med dyktige og blide folk i reisefølget!

 Takk for turen, folkens!