Foredrag, Å bli klødd med ei fjær... Molde

Da er man igang igjen!

Velkommen Molde!  

Quality Hotel Alexandra, Molde

Tirsdag 21. okt. kl. 1900

Inngang 150,-/student: 100,- (NB! Ikke kort)

Billettsalg i døra fra kl. 1800

Tour 2014, et lite reisebrev.

Mandag.

Startet med frokost 0706, og var ferdig 0711. Store deler hadde jentene pakka dagene i forveien, dermed var det forholdsvis raskt å få resterende ut i bilen og takboksa. Vi startet å kjøre 0838, og rakk ferga fra SolEvågen 0855, med knapp margin.

Storfjorden, fra ferga

Vi plukka opp Finn i Volda og satte stø kurs for Førde, og det første av tre foredrag.

 

Vi fikk se vill og vakker Vestlandsnatur på sitt beste. Sol fra skyfri himmel og blikkstille grønne fjorder, hvor snødekte fjelltopper speila seg.





Fornøyd reiseleder.

Vel fremme på Høgskulen i Sogn og Fjordane slo sommervarmen mot oss når vi åpna bildørene. Etter litt om og men, fant vi auditoriet. Det ble en både glovarm og trang opplevelse for oss og studentene.

Høgskulen i S&F

Et fullstappa auditorie med minimal lufting ble en liten prøvelse, men det gikk. Studentene skal ha skryt for at de klarte å holde fokus i det varme rommet. Når noen var på vei til å smådubbe, satte jeg Marlon Brando-gliset i dem, problem solved.  



Ole H, Oddne, Espen, Britt, Veronika, Anders, Kari,
 Martine og Kristine

Etter foredraget bar det rett på hotellet for litt hvilemodus før foredrag på Quality Førde Hotell om kveden. Note to self: Ha på solbriller i bilen når det er sol, uansett hvor vakker naturen er, så slipper jeg å møte publikum med rødsprengte øyne. Jeg holdt jo på å se meg ihjel på vei tedover.

Godt besøk på foredraget. Møtte både slekt og gamle kjente. Kjekt med så positive tilbakemeldinger, både på Høgskulen og hotellet! Må benytte anledninga til å takke Anders og resten av slekta for hjelpa med å fikse lokaler, PR i forkant og hjelp før og under arrangementet. Suverent!

Foredrag Førde

Og takk for lånet av personheis fra Hjelpemiddelsentralen i Førde, så jeg kom meg trygt i seng om kvelden.

Jeg hadde skrevet "Party, 2200-0400" i programmet for turen, men varmen og turen hadde tappa meg/oss litt for krefter, og vi skulle jo tidlig avgårde til Bergen neste morgen. Det ble senga 0118 istedenfor 0400. Det tror jeg var lurt.

Tirsdag.

Litt mer moderat enn mandagen, og vi kom oss avgårde litt etter skjema. Men hva er det med hotell og pisslunka vann? Er jo nødt å koke vann i vannkoker'n for å få temperaturen opp tilnærma min standard. Vask og barbering i kaldt vann fikk jeg nok av under førstegangstjenesten. 

Det er en vesentlig forskjell på å kjøre til Oslo enn Bergen fra Ålesund. Langt mer svinger, humper, høler og ferister på vestlandsveiene. Når man sitter fastspent i rullestolen, kjenner man alle høler og humper særdeles godt. Med et pannebånd som skal holde hodet på plass, ikke det at det er fare for å falle av altså, blir det ekstra merkbart når hjula treffer små ujevnheter. Gratis fysioterapi og tannregulering der altså.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg savner å kunne vri hodet og kikke nøyere på det vi passerer, istedenfor å kun se rett frem, som et fastspent dashbord-kamera. 

Turen til Bergen gikk etter planen, helt til vi kom til sentrum. Er ikke enkelt å finne parkeringsplass stor nok til å lesse av en rullestol, pikkpakk til fire personer og diverse utstyr til meg når hotellet ikke ligger rett inntil ei sterkt trafikkert gate og kvartal, med all stans forbudt. Det ble et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet, før vi fikk ideen om at noen kunne hoppe av og spørre i hotellresepsjonen om de hadde en plass vi kunne parkere mens vi lossa av. Det ble ytterligere et par runder rundt det brosteinsbelagte kvartalet mens vi venta på beskjed fra hotellresepsjonen. Jeg streva med å holde munnen lukka slik at tennene mine ikke skulle havne på gulvet. Ikke det at jeg trenger tenner til å tygge biff, burger, kjøttkaker, fisk, reker, karbonader, krabber, tyggis, sjokolade, potetgull, kaker, gulrot, eple, brødskiver, pizza,... Oisann, ble visst revet litt med her! Men jeg trenger de til å gnisse for å få hjelp, pluss at mellomrommet mellom fortennene gjør at jeg innbiller meg at jeg er grrrrådig flink å synge(les. Kurt). Vel, etter sjette runde rundt kvartalet slutta jeg å telle.

 Plutselig ble det ei åpning i ei lastesone, og vi blinka inn. Selvfølgelig kom det ei kjerring fra ISS og smatt inn når vi var rygga halvveis inn, til tross for at ei av jentene sto utenfor og dirigerte. "Baré fem minotter", bedyra ho. Det må ha vært fem østeuropeiske minotter.... Hadde jeg kunne snakka og gått selv, hadde jeg tatt ei real skli-tackling og trykt klokka inn i kjeften på ho når ho kom tilbake, samtidig med at jeg sang Nystemten av full hals i øret på ho.... Er ikke måte på hvor tøff i trynet jeg er når jeg sitter fastspent i rullestolen ;)

Lang historie kort, vi fikk lossa av og kom omsider opp på rommet, etter litt sightseeing og diverse heisbytter rundt i hotellgangene. "Morgenstemning" var navnet på suita. Eller junior-suita for å være korrekt. Den var godt forsynt med skråtak, ett lite takvindu og hadde ei, hold deg fast, RUND seng! 

 

HMS, ka d e for nåkke???

Det skapte en del utfordringa når jeg skulle over i senga med personheis siden det ikke var åpning under senga, men ingenting er umulig når vi legger HMS litt til sides.

Oddmund på besøk.

Om ettermiddagen kom Oddmund på besøk. Vi har ikke hatt kontakt på over tjue år, men fant raskt tilbake til gamle røverhistorier fra barne-, og ungdomsskolen. Jeg må vel innrømme at jeg har vært en liten "godsinnet" rakker... The stories I could've told... Kremt, tilbake til reisebrevet!

Petter, Nina, Camilla og Tom på besøk.

Om kvelden fikk jeg besøk av kusine Nina og fetter Tom og Petter, samt Nina sin datter Camilla med sin lille sjarmør. Det var veldig kjekt. Fikk snakka og oppdatert litt på familien. Ei lita øl i sonden spanderte jeg på meg også, uten at jeg begynte å snøvle eller synge særlig av den grunn.

Ble ikke så sein kveld i seng denne kvelden heller, måtte jo legge inn litt god tid for å komme meg over fra stolen til "elskovsredet" av ei seng :) Det ble ei natt med akrobatiske øvelsa når nattevakta skulle snu meg, siden det var umulig å stå ved siden av senga, men måtte krype opp i senga. Jeg sov likevel må som en stein :)

Onsdag

Startet med frokost i senga klokka 0800. Vi gikk på sightseeing og shopping i sentrum. Sivert ønsket seg Converse og Ingrid minnekort til nyinnkjøpt kamera. Papsen var ikke vanskelig å be. Jommen spanderte jeg ikke Converse på meg selv også.

Sko til han som går så mye...

Regnet ut at det var ca. ni år siden jeg hadde handla sko selv. Jeg sliter jo ikke ut skoene jeg har. Nå snakker vi ikke mer om shopping og sko, vil jo nødig ha stempel som rosablogger.

Inognito

En liten matbit på Fisketorget blant italienske og japanske turister ble det også tid til på gjengen, før jeg måtte tilbake til hotellet for å lade batteria til foredraget.

1730 dro vi fra hotellet med kurs for Hotell Terminus. Foredraget skulle starte 19, men erfaringsmessig trenger vi godt med tid for å få meg på plass. Ingen rød løper ventet på Pål'n, men ble profesjonelt og effektivt geleida inn gjennom garasjen/varemottak, inn i ei litt skrekkfilm-aktig vareheis, gjennom kjøkkenet og til slutt inn i salen. Noen ville kanskje ropt diskriminering av bevegelseshemmede osv., men alle vet jo at alle store stjerner blir smuglet inn bakveien for å unngå trengselen av hylende fans.

Etter litt tekniske problemer med bilde og lyd fra Mac til kanon og lydanlegg, som fikk frem svetteperler og blodårer i panna til Finn, begynte salen fylles med folk. Vi, dvs. jentene og fetter Petter måtte stadig fylle på med stoler, samtidig med at temperaturen i salen nærmet seg badstutemp. God utetemperatur og fullpakka sal var mer enn lufteanlegget beherska.  1907 kom vi i gang. 


Foredrag Bergen

Utrolig kjekt å se så mange kjentfolk blant publikum. Søskenbarn med følge, onkelunger, ungdomsvenner (og ungdomsromanser), studievenner, militærkompiser, bekjente av mamma og pappa og facebook-bekjente. Selv om dette var foredrag nr. 29, er det alltid enkelte punkt i manus som går rett i hjertet på meg. Dette blir alltid forsterka når det er kjentfolk blant publikum, så også denne gangen. Jeg felte noen tårer.



Berit, Camilla, Andre, Maria, Heine,
Svenn og Birgitte.

Etter endt foredrag, litt fotografering og ørliten prat med en del folk, bar det tilbake til hotellet. Via samme bakveien selvfølgelig, iført mørke anonyme solbriller, så klart. Jeg var meget fornøyd med forkledninga, det for heller være at jeg glemte at respirator og rullestol muligens ville avsløre meg når jeg dersom jeg eventuelt skulle møte hylende fans på veien.

Blir litt utlada etter foredrag, det var derfor godt å slenge "beina på bordet" på rommet etterpå. Må her få lov til å takke fetter Petter for organisering av lokalet på Terminus, samt billettsalg sammen med Kirsten, og alle andre som har tapetsert Bergen med plakater og drevet PR.

Til tross for at det sto Party til 0400 i programmet for turen, var jeg for sliten til å gjennomføre. Ble derfor chilling på rommet, og litt besvarelse på hyggelige meldinger på sms, e-post og facebook. I seng ca. 0200, og sov som en stein! 

Torsdag.

E39

Avreise var satt til 1000, og vi kom oss avgårde ca. 1103. Litt gråvær i forhold til foregående dagene, men det var i grunn deilig når alle var litt slitne etter fire dager på reisefot. 

Returen gikk radig, og jeg var på plass i leiligheta litt før sju, godt sliten og meget fornøyd. En fantastisk tur med dyktige og blide folk i reisefølget!

 Takk for turen, folkens! 

Foredrag 23/4 på Sula

Jeg har lovet en del folk å informere om neste foredrag i Ålesund-området, og here comes.

Onsdag 23.april kl. 1930, i Sula Frikirke i Langevåg. Gratis inngang.  

Det er Sula Frikirke, i forbindelse med Suladagane, som arrangerer.

 

 VELKOMMEN!
 

Å Vestland, Velstand!

Da har jeg fått endelig "go" for ny foredragstur. Tre pleiere har sagt seg villig til å være med. "Stemma" mi, han Finn, er også klar.

Denne gangen går turen til Førde og Bergen, 2. -5.juni.  I Førde skal vi ha foredrag for sykepleiestudenter mandag 2.juni på dagtid, og åpent foredrag for allmuen på Quality Hotel Førde om kvelden. I Bergen venter jeg på svar fra utvalgte avdelinger på Haukeland. Jeg har tilbudt å komme til tre høgskoler med helse og omsorgsutdanning, men de hadde ikke tid til å ta imot besøk. Vi kjører åpent foredrag for allmuen på Grand Terminus, onsdag 4.juni. (billetter på www.deltager.no/eikrem fra idag).

Takket være den sjenerøse økonomiske støtten jeg fikk til Osloturen i fjor, kan vi legge ut på ny tur i år. Det er fantastisk deilig å komme seg på tur, det gir både energi og mye moro. Dessuten føler jeg at jeg gir noe tilbake ved å spre mine erfaringer til fagpersonell og folk flest.
Det skal også bli grådig kjekt å treffe slekta, venner og bekjente.

I motsetning til Osloturen i september i fjor, hvor alt var nytt og ukjent, har vi mer senkede skuldrer og er langt mindre nervøse. Som jeg har skrevet tidligere, gikk Osloturen uten problemer og uventede hendelser.  En del praktiske utfordringer, som for eksempel  altfor myke hotellputer og lave hotellsenger, har vi tatt lærdom fra dette og tar med egen pute og noe til å heve senga med.

Jeg er godt i gang med å skrive pakkeliste og tidsskjema for turen. Det gjelder å være tidlig ute, for det blir en hektisk vår med konfirmasjon i mai.
Det gledes! Sissel skal akkompagnere oss på anlegget nedover.

 Å Vestland, Vestland!
Når eg ser deg slik

med fagre fjell og fjord og tronge vik,

det stig i all sin venleik stort og vilt

og atter møter meg så mjukt og mildt.

Irrelevans og relevans

Lenge siden jeg har blogget nå. Jeg har jo tross alt ikke like viktige emner å meddele som rosa-bloggerne, eller i hvertfall ikke like stort behov for å øse av min enorme kompetanse om fashion, sminke, fitness, slanking etter fødsel eller om egen sko-mani. Jeg er for det første likegyldig til fashion av natur, bruker minimalt med sminke, mindre disponert for ekstrem fitness-trening, har ikke (det jeg vet) gått svanger og gjennomført en fødsel eller slitt ut særlig mange skopar siste fem årene, faktisk ingen som har touchet gulvet.
Jeg er imponert over hvor mye tid som blir brukt på, for meg, totalt irrelevante emner, og ikke minst at de blir slukt rått av de som leser rosa-blogger. Ja, jeg HAR lest et par av de. Totalt irrelevant for meg, men forhåpentlig nyttig for andre. Jeg ble bare irritert, og nikket ikke gjenkjennende til noe av det... Puh, jeg har heldigvis noe av maskuliteten intakt ennå, selv om jeg må innrømme at jeg bruker peeling i ansiktet hver dusje-tirsdag. Jeg kunne jo prøve å argumentere med at det er pga at jeg sitter mye i ro, og aldri får gnidd eller klødd vekk døde hudceller mellom hver dusje-tirsdag, men det er nytteløst i en maskulin setting... Ja, ja, neste blogg tar jeg for meg frisørtimene mine, og de enorme økonomiske utgifter de påfører meg.

Det har ellers vært en trist seinhøst og en annerledes og tom jul og starten på nytt år.  Mamma døde i slutten av november, etter litt inn og ut av sykehus etter fjerning av kreft i tjuktarmen. Hun sovnet stille inn, med pappa og Hildegunn ved sin side. Et lykkelig og langt liv som lam og uten tale var over. Selv om det er forferdelig trist at hun er borte, får trøsten være at hun sannsynligvis synger og danser en eller annen plass, og følger med oss.
Jeg er bare så imponert og full av respekt for den dama! Etter bare seks år som lam og uten tale, forstår jeg først nå hvilken kamp hun har kjempet. Jeg har tross alt en øyestyrt pc som hjelper meg til å få ytret omtrent alt jeg har behov for. Hun kommuniserte ved at noen leste på munnen hennes.  Hun hadde en umåtelig god tålmodighet, hun ga seg aldri før hun hadde fått sagt det hun ville, selv om den som leste på munnen hennes var på bærtur lenge. Jeg tror ikke noen aner hvordan det oppleves å miste talen, før man selv er i den situasjonen.


Mamma og meg, 1971

Mamma viste meg at det var mulig å ha en fullverdig funksjon som mamma gjennom førti år, tross sykdommen. Dette har utvilsomt gjort valget mitt om å fortsette livet med respirator mye lettere, for ikke å si helt avgjørende.

Takk for du viste at det er fullt mulig.