torsdag 28. november 2013

Et lite reisebrev


Jepp, da har jeg så smått landa etter turnéen til Oslo. Fy flate, det var utrolig deilig å bytte ut de fire veggene i stua med annen utsikt noen dager! Godt med nye synsinntrykk, og ganske sikkert duften av en liten storby (jeg kan ikke lukte med nesen, kanylen slipper ikke gjennom luft til hals og nese...).
Onsdag gikk bilturen forbausende lettvint og raskt nedover til Oslo, for min del. Var jo litt spent på hvordan jeg skulle takle en biltur på 8 timer, med suging av spytt og slim, mating gjennom sonde og bruk av øyepeiketavle i 80-100 km/t nedover Gudbrandsdalen. Heldigvis dyktige og fleksible damer bak i bilen med meg. Alt gikk smertefritt.
Jeg var litt usikker på om vi kom til å rekke foredraget vi skulle holde samme kveld som vi dro fra Ålesund. Planen var å ha avgang 0900. Som alltid går det litt ekstra tid å få meg i bilen, samt at NRK gjerne ville ha noen bilder av avreisen. Vi kom oss ikke avgårde før nærmere 10.
Jeg har ikke synlig klokke jeg kan følge med på i bilen. Dermed hadde jeg ikke kontroll hvor lang tid vi brukte på den første etappen til Dombås. Damene fikk derfor tissepause-forbud inntil vi kom dit. Jeg kunne ikke risikere å komme forseint til de 180 som ventet på oss i Oslo kl. 1930. Jeg hadde beregnet god margin, med tanke på uventede veiarbeider, komplikasjoner med bilen, respirator og eller slim-suget. Likevel hadde vi ikke tid til uvesentligheter som tissepauser. Damene fikk tilbud om å ha med ei tissebøtte i bilen, men de avslo.
Finn fant heldigvis frem gps'n etter den lynraske tissepausa på Dombås. Da kunne jeg følge med på klokka, fart, distanse og estimert tid for ankomst Oslo. Da senket jeg skuldrene, som av fysiske årsaker aldri var hevet, og lette litt på tissepause-forbudet på den videre turen nedover.  
Vi ankom Royal Christiania kl. 1734, og hadde derfor tid til å sjelden sjekke inn, og sette fra oss mesteparten av bagasjen.  Vi kjørte deretter til Akershus Festning, og Ridehuset. Jeg hadde bare sett bilder av lokalene på nettet, så jeg var spent på størrelsen og osv. Lokalet var både staselig og glimrende på alle måter. Stor takk til Stein og Roar, tidligere instruktører og kolleger fra Forsvaret, som organiserte slik at jeg fikk leid Ridehuset.
Det var spennende minutter før vi åpnet døra. Morten-bror og Rune G. ordnet billettering i døra, og det begynte å sive inn med folk en halvtime før showtime. NRK-teamet som hadde filmet avreisen, var på plass i Ridehuset også.



Ridehuset 11/11-13
Jeg visste, utfra forhåndssalget på nettet, at det kom veldig mange kjentfolk.  Det var likevel både spennende og litt følelsesladd å se amfiet fylles.

 



Ridehuset, fetter Terje hilser på.
 
 
Kusiner, fetter, onkel, svigerinne, nevø, kompiser og venninner fra Ålesund, studievenner fra tiden i Volda, kompiser fra Forsvaret, bekjente og ukjente. Det var både herlig og ærbødig.

Skulle bare så inderlig hatt muligheten for og slått av en uformell prat med alle, og gitt vekk noen gode bamseklemma. Spesielt etterpå, når folk sto tålmodig i kø for å hilse på. Jeg fikk forresten noen gode klemma da :) Ekstra kjekt at onkel Lauritz hadde kom. Det satte jeg utrolig pris på. Ikke at jeg ikke satte pris på resten altså! 


Ridehuset.
Foto: M. Sørevik, Tobii Norge

Etter vel overstått autografskriving vendte vi nesen mot hotellet, god og slitne. Flott og romslig hotell Anders-nevø hadde ordna for oss. Parkering rett utenfor hotellet, og rullestolvennlig på alle måter. Jeg fikk et stort rom, med plass til utstyr, rullestol og til å ta imot eventuelt besøk.
Jeg gikk (bare skryt,jeg  kan jo ikke gå...) forholdsvis tidlig til køys, full av gode og mektige inntrykk. Ny dag og nytt foredrag torsdag.
Jeg sov overraskende godt i uvant seng. Vi hadde heldigvis tatt med overmadrassa mi, slik at jeg lå nok mykt til at knoklene mine ikke ble altfor irritert. Det var verre for pleierne, som nærmest måtte stå på kne når de skulle snu og stelle meg. Note to self: På neste tur tar vi med egen pute og sengeforhøyer.
Torsdag var det foredrag for Høgskolen i Oslo og Akershus.


 
HiOA, Ergoterapistudentenes forening
Til tross for massiv masing på e-post fra meg, var det kun Ergoterapistudentenes forening som takket ja. Men desto mer intimt, og mulighet for litt spørsmål i etterkant. Vi fant frem til rett bygning, takket være gps'n til Sjåfør-Finn. Vi ble møtt utenfor av representanter fra Ergoterapistudentenes forening, som geleidet oss fint på plass. 84 studenter og lærere utgjorde publikum. Finn fremførte like stødig som alltid. Betryggende å ha han til den jobben.



 

Istedenfor å fyke til nye foredrag den dagen, ble det retur til hotellet. Pleierne, Anne Marie og Finn fikk anledning til å shoppe og treffe litt familie mens jeg kom meg på nett igjen. Fikk besvart en liten del av tilbakemeldinger fra onsdagen og fra Ergoterapistudentenes forening.

 
 
Natt til fredag den 13.(!) ble noe i overkant spennende. Klokka 03 gikk brannalarmen! Anne Marie hadde nattevakt, og ble naturlig nok en smule stressa og panisk. Hun hadde nemlig en lam mann i respirator som skulle fraktes sju etasjer ned, i trappene! Det var full evakuering, alarmen gikk ustanselig og en stemme over høyttaleranlegget formanet alle om å gå ut, og om å bruke trappene siden heisene kobles ut ved brannalarm. Heldigvis kom Eva, Kari-Anne og Finn raskt på banen, og fikk opprettet telefonisk kontakt med resepsjonen og brannvesenet. Kari-Anne gikk også ned og ut, slik at vi hadde formell kontakt med brannvesenet og fikk forklart situasjonen angående meg. Finn gikk rolig rundt og filmet med iphone, jeg lå i senga og bare gliste og Anne Marie var sint-redd. Etter ca. 10 minutter fikk vi beskjed om at jeg bare skulle avvente med å starte evakuering, brannvesenet hadde kontroll og var klar over hvor jeg befant meg. Og ikke lang tid etter fikk vi vite at det var falsk alarm, og stemmen på høyttaleranlegget tok natta.
Det hadde ikke vært en enkel affære å få meg ned trappene. Jeg måtte kanskje blitt dratt eller båret på overmadrassa, med respirator og slim-suget på slep. Ser for meg at jeg hadde blitt heftig mørbanka okke som.
Jeg sovnet raskt etter at alt oppstyret hadde roet seg, vi skulle jo til Fredrikstad fredag, med avreise seinest 0932. 
Jeg hadde gledet meg spesielt til å komme til Fredrikstad. Jeg hadde deler av førstegangstjenesten min i Gamlebyen. Det var min gamle kullsjef fra sersjantkurset, Hans Petter, som organiserte besøket mitt denne fredagen, i form av rådmann i Våler kommune.  Jeg jobbet også som instruktør på rekruttskolen året etter. Videre hadde jeg fått signaler om at et par tidligere kolleger også skulle komme, med mulighet for en liten mimretur i Norges vakreste militærleir. Ikke mange leirer som kunne skilte med Peppe's, vinmonopol, sivilt postkontor, restauranter og bakeri i en vakker liten festningsby.
Vi kom oss avgårde 0942, og satte kurs sørover på E6 retning Fredrikstad og Lisleby samfunnshus. Finn fant plutselig 6.-giret på Vitoen, slik at tapt tid ble raskt gjenvunnet. Vi kom frem i god tid, og det var ikke så dumt. Samfunnshuset hadde ikke lydkabel til projektoren, så vi famlet i nærmere tre kvarter. Hell i uhell har Fredrikstad kommune økonomisk krise, slik at det var kun en brøkdel som fikk fri for å høre foredraget.


Samfunnshuset, Lisleby
Dermed kunne vi, litt på overtid, flytte foredraget til et undervisningsrom i samme bygget. I tillegg til kommunalt ansatte fra Fredrikstad og Våler kommune, kom et par tidligere kompiser og kolleger fra Forsvaret, og en ungdomskamerat av fatter'n. Det var litt spesielt og emosjonelt å møte kollegene igjen, etter at vi hadde jobbet sammen for over 20 år siden. Likevel satt kommentarene like løst og slagferdig som i gamle dager.


TS Fondevik og NK Eikrem
Etter foredraget takket Torbjørn-troppsjef for laget, og hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef ble med tur-teamet mitt til Gamlebyen.







Vi parkerte utenfor vollane, og startet med å gå (humpe på grov brostein med små rullestolhjul!) under vaktbua/kakebua. Hans Petter-kullsjef foreslo heldigvis at vi burde navigere opp på vollane istedenfor, for der var grusbelagt sti.

Det var fantastisk kjekt å se igjen Gamlebyen! Jeg hadde så mye jeg ville fortelle til Tur-teamet mitt, men det tok heldigvis Hans Petter-kullsjef og Atle-troppsjef seg elegant av, og med langt høyere detaljkunnskap om Gamlebyen enn jeg kunne fortalt. 

Atle og Hans Petter guider




Befalskolen for Lett Luftvernartilleri
Det ble en god times tur ned memory lane. Takk til Atle og Hans Petter som tok seg tid i solskinnet.


Gamlebyen, Fredrikstad
Vi avsluttet besøket med en matbit på utekafé i Gamlebyen før vi reiste til Oslo igjen. Det var spesielt å få se Gamlebyen, vollane og Fredrikstad igjen. Det hadde jeg ikke håp om å oppleve.

Vel tilbake på hotellet gjorde jeg meg og suiten klar for kompisinnrykk. Jeg hadde invitert et par kompiser på snacks og øl. Jørn-bandkompis og hans Linda kom en snartur innom før han måtte på jobb. Gjorde utrolig godt å få møte han, og Linda også. Seinere kom Rune-bandkompis og Petter-studentkompis. Det ble litt røling og gamle historier. Godt å være i godt selskap igjen.  Skulle bare kunne ha snakka med egen stemme, og i samme tempo som før 2006. Brenner inne med hundrevis av kommentarer, blødmer og historier... Uansett, gjorde som sagt godt å være sammen igjen. Takk for laget, gutta! 
Lørdag formiddag tok Andreas-studentkompis kontakt. Han, og lille skjønne Johanne, kom opp på hotellrommet og slo av en prat. Han inviterte oss på en liten tour på NRK. Vi tok gledelig imot tilbudet, og hadde privat guidet tur. Nice :) Fikk sett at TV er ganske mye synsbedrag, men imponerende high-tec og krever god planlegging og timing.


NRK, Lindmo-studio
Nå kan Almaas, Dyrhaug, Lindmo og Pål Gordon skryte av å ha vært i samme studio som selveste Pål Eikrem!

Ræsturang.
Alle bortsett fra en fikk nyte god mat og god drikke ;)







Etter å ha levert Andreas trygt hjem, møttes alle i reisefølget mitt til felles måltid på ræsturang, før vi gikk på hotellet for en rolig aften.
Der kikket vi på Lørdagsrevyen, som var litt ekstra interessant denne lørdagen. Det var en respektabel reportasje av en umåtelig pen type. Takk til Marit-journalist og Per-fotograf for at dere ikke laget et "peikefinger-innslag", men et rettferdig og objektivt bilde av situasjonen.
 Ikke for å skryte, men det ryktes at reportasjen "min" skvisa ut en nyvalgt Erna som lørdagsgjest!
De påfølgende timene eksploderte facebook-kontoen, e-posten og sms'n min med tilbakemeldinger, hilsener, godord, lovord, tilbud om healing, fjernhealing, frelsing, intervju fra alle mulige medier og tilbud fra tv-serier. Folk gikk bananas, og 99,99% meget positive og veldig hyggelige. Jeg ble tatt totalt på senga. Det var overveldende og overraskende! Jeg ble både ærbødig og ydmyk. Sterk opplevelse. Sms'ene fortsatte å komme gjennom natten, jeg måtte slå av mobilen for å få nattero. Jeg har begynt å svare på alle meldingene, sms'ene og e-postene, men er ikke ferdig på lenge ennå. Det går jo ikke så raskt når jeg skal skrive, men alle skal få svar etter hvert.
Søndag var det retur til Ålesund. Vi kom oss rimelig tidlig avgårde. Finn ville ikke overlate sjåførsete til noen av damene på hjemreisen heller. Stoler ikke på kvinner bak rattet ;)
Turen for opp igjen gikk like fint som turen nedover. Vi kom hjem kl. 1937, godt slitne, men lykkelig og letta.
En fantastisk tur! Takk for turen og hjelpa Eva, Kari-Anne, Finn og Anne Marie . Dere aner ikke hva dette har betydd!
- og takk til alle bidragsytere! Jeg har faktisk råd til ny tur til sommeren også :)