lørdag 25. september 2010

Ned og opp igjen

Fikk plutselig litt motivasjon til å skrive litt igjen. Dvs, motivasjonen er der egentlig hele tiden, men tid og krefter er ikke like tilstede alltid.


Jeg har gjort en del tankearbeid i sommer. Har blitt en god del våkenetter når jeg stadig har hatt nye vikarer, men sånn er det bare. Det har resultert både i positive og ganske negative tanker. Og det skremmer meg. Jeg er ikke vant til at tankene tar en negativ retning.

Jeg velger å sette det på ”jeg er nok sliten”- kontoen. Lite søvn, stadig nye folk på natt, utskifting og opplæring av nytt personell begynner å ta litt gnisten fra meg. Tanker som, er det verdt det? Hvordan blir det å dra ut pluggen? Hvordan blir begravelsen? Kommer det noen i det hele tatt? Er salmene jeg har valgt ut de rette? Hvor blir grava mi? Etc etc. Skremmende, men kanskje også nødvendige tanker. For jeg har nemlig bestemt hvordan jeg vil begravelsen skal være.

Heldigvis har jeg to fantastiske unger og ei utrolig kone som kommer og ”forstyrrer” de u-påle tankene, hehe. Da glemmer jeg alt negativt for et par dager. Sivert har noen deilige tanker av og til, noe han deler velvillig med papsen:” Pappa? E må faktisk nødt å få en is, for dei sa på skolen at no er du LITT for heit i toppen, Sivert! ” :)



P